Norvegiana

Utenlandske frimerker og poststempler med tilknytning til Norge

Norvegiana Brevklubb

Nordjamb Andre speiderobjekter
Krigen 1940-1945 Norske stedsnavn i Australia
Norske stedsnavn i Canada Norske stedsnavn i Sør-Afrika
Norske stedsnavn på New Zealand Norske stedsnavn på DVI / Jomfruøyene
 
Norsk utvandring til U.S.A.
  Alabama Iowa New Hampshire Texas
  Alaska Kansas New Jersey Utah
  Arizona Kentucky New Mexico Vermont
  Arkansas Louisiana New York Virginia
  California Maine North Carolina Washington
  Colorado Maryland North Dakota West Virginia
  Connecticut Massachusetts Ohio Wisconsin
  Delaware Michigan Oklahoma Wyoming
  Florida Minnesota Oregon District of Columbia
  Georgia Mississippi Pennsylvania  
  Hawaii Missouri Rhode Island Baser i Antarktis
  Idaho Montana South Carolina Flåtebesøk i Norge
  Illinois Nebraska South Dakota  
  Indiana Nevada Tennessee  
Nedenfor er omtalt et utvalg Norvegianaobjekter. Jeg samler speidermotiv (generelt), og i forbindelse med jamboreen (verdensspeiderleiren) på Lillehammer i 1975 var det mange land som utga frimerker eller brukte poststempler med leirlogoen e.l. Og så samler jeg amerikanske stempler med norske stedsnavn.
Ikke alle objektene som er illustrert her er mine, jeg har lånt noen illustrasjoner her og der.
Takk til Dag Henriksbø, Paul Visnes og Odd Aandal som har bidratt med opplysninger og illustrasjoner.

 

Nordjamb

I 1975 arrangerte de fem nordiske land den 14. verdensspeiderleiren på Lillehammer i Norge. Leiren fikk navnet Nordjamb, sammensatt av "Norden" for de fem arrangørlandene, og "Jamboree" som er speidernes betegnelse på en slik verdensspeiderleir som arrangeres hvert fjerde år. 17.000 speidere fra 91 land deltok på leiren. Jeg var selv ikke deltaker på leiren, men var på besøk to dager.

Mottoet for leiren var "Five Fingers, One Hand" (Fem fingre-en hånd), og symboliserte at speidere fra alle fem verdensdeler var med, at leiren ble arrangert av fem land, og at en hånd klarer mye mer enn fem fingre.
Fotoet er fra åpningsseremonien, der speiderne dannet en håndformasjon.

Samtidig med leiren ble det også arrangert verdensspeiderkonferanse i Danmark. Konferansen samlet mer enn 600 speiderledere fra ca. 100 land. Slike konferanser arrangeres annethvert år, slik at hver andre konferanse er i tilknytning til en verdensspeiderleir.

14 land utga frimerker i tilknytning til jamboréen. I flere land var det dessuten i bruk poststempler og frankeringsavtrykk i forbindelse med leiren og konferansen. På leiren og på konferansen ble det brukt spesielle poststempler. De norske frankeringsavtrykkene, frimerkene, helsaken og poststemplene er ikke tatt med her, da norske objekter ikke er norvegiana.

Antigua: Fire frimerker og ett miniark, utgitt 26.8.1975. Førstedagsstempelet viser kart av Antigua, og er ikke norvegiana.

Danmark: frankeringsavtrykk som reklame for jamboréen, det ble brukt av Det Danske Spejderkorps.
I forbindelse med verdensspeiderkonferansen var det i bruk et særstempel og et frankeringsavtrykk med Nordjamb-logo. Frankeringsavtrykket ble brukt som reklame før konferansen, mens stempelet var i bruk på selve konferansen i Lyngby.

Filippinene: Særstempel.

Finland: Ingen frimerker eller stempler, men det finnes finske postale spor etter Nordjamb likevel, som for eksempel konvolutt med Nordjamb-logo, og gummiert etikett til å sette på pakker eller store forsendelser.

Gabon: To frimerker, utgitt 29.7.1975. Prøvetrykk (sunken die proof). Førstedagsstempel med Nordjamb-logo.

Ghana: Fire frimerker og ett miniark, utgitt 10.3.1976. Utaggete frimerker og miniark.
Denne utgaven har nøytralt førstedagsstempel som ikke er norvegiana.

Grenada: Sju frimerker og ett miniark, utgitt 2.7.1975. Nøytralt førstedagsstempel som ikke er norvegiana.

Grenadinene: Sju frimerker og ett miniark, utgitt 22.8.1975. Nøytralt førstedagsstempel som ikke er norvegiana.

Korea (Syd): Fem sammenhengende frimerker, utgitt 29.7.1975. Nøytralt førstedagsstempel - ikke norvegiana.

Maldivene: Tre frimerker og ett miniark, utgitt 26.7.1975. Nøytralt førstedagsstempel som ikke er norvegiana.

Mali: Tre frimerker, utgitt 23.6.1975. Denne utgaven har nøytralt førstedagsstempel som ikke er norvegiana. Frimerkene er også utgitt utagget. De luxe souvenir sheet.

Mexico: Frankeringsavtrykk benyttet av det meksikanske speiderguttforbundet.

Nicaragua: Sju frimerker, ett tagget miniark og ett utagget miniark, utgitt 27.8.1975. 35 centavos-frimerket viser leirplassen på Jørstadmoen. Nøytralt førstedagsstempel som ikke er norvegiana.

Ny-Hebridene: Fire frimerker med engelsk tekst og fire med fransk tekst, utgitt 5.8.1975. Nøytralt førstedagsstempel som ikke er norvegiana.

Skottland: Frankeringsavtrykk benyttet av det skotske speiderguttforbundet.

Sveits: Frankeringsavtrykk benyttet av det sveitsiske speiderguttforbundet.

Sverige: Frankeringsavtrykk, benyttet av det svenske speiderguttforbundet i Stockholm som reklame før leiren.
De ikke-nordiske leirdeltakerne fikk tilbud om å bo en uke hos en nordisk speiderfamilie i en uke, enten før eller etter leiren, i såkalt "Home hospitality", eller "gästhem". En busslast med hollendere kom til Egersundområdet, og fire hollandske speidere bodde hos oss en uke før leiren. Gästhem-frankeringsavtrykket ble benyttet av speiderguttforbundets Malmö-kontor.
Mange av leirdeltakerne besøkte Liseberg i Göteborg, som arrangerte en egen speiderdag 9. august.
Sverige utga to frimerker 11.10.1975. Planen var å gi ut frimerkene i forbindelse med jamboréen, men på grunn av en streik ved trykkeriet ble utgivelsen forsinket. Et postkort var klar til leiren, med opplysninger påtrykt på baksiden om at frimerkene kan bestilles på markedsplassen (i leiren). I forbindelse med frimerkeutgivelsen i oktober ble det samme postkortet utgitt på ny, med ny tekst på baksiden. Frimerkene utgitt i ruller på 100 og 500 frimerker, der de to frimerkene er trykt alternerende. Slutten av rullene hadde en gråpapirstrimmel festeet til det siste frimerket.
Varianter: En-øyd kanopadler og forskjøvet rødfarge (viser godt på trestammen).
De to speiderfrimerkene var blant de mest populære svenske frimerkene i 1975.

Togo: To frimerker og ett miniark, utgitt 7.11.1975. Nøytralt førstedagsstempel som ikke er norvegiana.
Varianter: Frimerkene med omvendt overtrykk, og miniarket med forskjøvet overtrykk.

Tyskland: Særstempel i forbindelse med tysk deltagelse på leiren.

Venezuela: To frimerker, utgitt 11.11.1975 (her er vist meddelelsesblanketten fra Posten i Venezuela). Morsetegnene på frimerkene betyr "siempre listos" (vær beredt). Førstedagsstempel med 14. verdensjamboree i teksten.

Østerrike: Frankeringsavtrykk benyttet av Österreichischer Pfadfinderbund.
Frankeringsavtrykk benyttet av Pfadfinder Österreichs.
Særstempel i forbindelse med de østerrikske speidernes avreise til leiren.

Skotske lokalmerker med høyst tvilsom filatelistisk verdi:
Davaar: Miniark, gjennomstukket og utagget.
Staffa: To miniark.

I denne oversikten er kun tatt med de utgavene som ble utgitt i forbindelse med jamboréen. Noen av utgavene ovenfor er senere utgitt med diverse overtrykk, og det er i løpet av de siste 25 årene utgitt en del frimerker og miniark som avbilder Nordjamb-logoen e.l. Det finnes også en del ikke-postale stempler og spesialkonvolutter fra ulike lands deltakerkontingenter som heller ikke er tatt med her.


Andre speiderobjekter

Storbritannia, Glasgow: Camp Norse (Norrøn leir)
Camp Norse er et leirsted i Massachussetts, U.S.A. Leirens tema er vikinger.

Sveits:
Scout "U" Stamp Bank, Fredrikstad (type 1)
Sveits: Scout "U" Stamp Bank, Fredrikstad (type 2, nytt verdimerke)
Sveits: Scout "U" Stamp Bank, Oslo


Krigen 1940-1945
Opplysninger bl.a. fra: "Krigsposten" og fra Svein Andreassen: "Norge - Postveier og sensur under den annen verdenskrig" (1995, ISBN 82-90272 56-1).

Canada
En treningsleir for norske flystyrker ble opprettet i Toronto, Ontario i 1941, og fikk navnet Little Norway. Postkontoret ble opprettet 9.10.1941 med Kaptein Paul Borresen som postmester. Han hadde denne stillingen til 31.3.1943. 2.4.1943 ble treningsleiren og postkontoret flyttet til Muskego. Kaptein S. Clausen var postmester fra 2.4.1943 til mai 1943, da overtok sersjant Torgrim Wang. Nedlagt 2.4.1945.
- patriotisk konvolutt 1941,
- patriotisk konvolutt 1942 med klistremerke Help Norway - Norwegian Relief,
- rekommandert brev fra Royal Norwegian Air Force, Medical Service, Little Norway. Legg merke til det spesielle rek-stempelet!
- bruksbrev luftpost til Island 1942,
- patriotisk konvolutt stemplet Muskoka 1946, med det norske Little Norway-frimerket.
Frankeringsavtrykk benyttet av Nortraship i Montreal, Quebec:
- Norway still fights! At home, at sea & in the air - -
Frankeringsavtrykk benyttet av norske flystyrker i Toronto, Ontario:
- Wings for Norway (brukt 5.8.1941-8.1.1946)
- R.N.A.F. Farewell, Canada (Royal Norwegain Air Force)

Frankrike
Kampene ved Narvik i 1940 ble minnet med et frimerke fra Frankrike i 1952.

Polen
Polske styrker i Storbritannia brukte 1944-1945 en airgraph til minne om kampene ved Narvik i 1940. Les mer om airgraphs.

Storbritannia
Norske myndigheter opprettet det norske opplysningskontoret i London i november 1940, og en egen brevsentral ble opprettet i tilknytning til opplysnonskontoret. Kontorets opgave var å finne fram til adressatene for vanlig post som hadde ufullstendig adresse og dessuten formidle Røde Kors-brev og annen form for korrespondanse mellom personer i det okkuperte Norge og nordmenn i eksil. Brevsentralen fikk etter hvert betegnelsen the Norwegian Letter Office og hadde fullt utbygd 25 ansatte. Det var nok en vanskelig oppgave å spore opp riktig adressat, og i tvilstilfeller ble det benyttet en særskilt etikett.
Frankeringsavtrykk benyttet av det norske opplysningskontoret i London:
- Vi vil vinne!
- Vi vil oss et land
- Målet er Norge
- Ingen vei er for lang
- Enig og tro
Det norske feltpostkontoret i England hadde eget stempel Norwegian Army Field Post Office.
Stempelet Passed By Censor No. 11347 var tildelt 2nd Ind. Norwegian Mountain Company. De andre norske militærenhetene som ble utdannet i England fikk trolig også slike stempler med andre nummer. Andre Norske Bergkompani reiste 30.10.1944 med krysseren H.M.S. "Berwick" fra Greenock til Murmansk der de ankom 6.11. Den 27.11. avløste kompaniet de fremste sovjetiske avdelingene ved befrielsen av Finnmark. Sensurstempelet havnet i Stockholm etter omgruppering av kompaniet i slutten av mai 1945, og noen brev med dette sensurstempelet sendt fra Postkontoret N.L. Stockholm 31-5-45 er kjent.

Sverige
Et postkontor for utveksling av post fra Storbritannia til de frigjorte delene av Nord-Norge ble oprettet ved den norske legasjonen i Stockholm 15.5.1945. Posten gikk direkte til norske myndigheter i Nord-Norge uten kontroll av svenske og russiske myndigheter. Kontoret brukte de første to dagene etter åpningen et eldre norsk feltpoststempel - Feltpostkontor Nr. 20. Fra 17.5.1945 ble det tatt i bruk et stempel med teksten Postkontoret N.L. Stockholm. Kontoret var i funksjon til 10.8.1945, og behandlet i alt 12.000 innleverte vanlige brev, 21.000 transittbrev, 16.000 avispakker, 407 innleverte rekommanderte brev, etc. En stor andel av den bevarte posten med dette stempelet er filatelistisk.
- Postkontoret N.L. Stockholm 1945
- sensurert rek-brev (provisorisk rek-lapp) 1945.

U.S.A.
U.S.A. utga i 1943 en serie som viser flagg fra land som var okkupert av tyskerne, bl.a. et frimerke med norsk flagg.
- Tre ulike photo essays (forslag): photo essay 1  photo essay 2  photo essay 3
- og slik ble det endelige frimerket, det er temmelig likt photo essay 1. Her vist med precancel.
- førstedagsbrev med single-frankering
- sensurbrev til Bahamas, mottaksstempel på baksiden
- underfrankert brev til Danmark
- rekommandert brev til Colorado, datostempler (avgangs- og mottaksstempel) på baksiden
- sensurert postkort til Sør-Afrika
- spesialkonvolutt i f.m. frigjøringen av Oslo, stemplet 8. mai 1945.
Frankeringsavtrykk benyttet ved den norske ambassaden i Washington (to forskjellige farger):
- Norway still fights! At home, at sea & in the air - -.


Norske stedsnavn i Australia

Norway, N.S.W.

Eidsvold, Qld.

Norseman, W.A.


Norske stedsnavn i Canada

Den canadiske poststedsdatabasen er til god hjelp: Post Offices and Postmasters

Alberta

Alta er forkortelse for provinsen Alberta. Ikke Norvegiana!

Bergen, AB (1907-1970). Norsk stedsnavn, fikk navn av norske nybyggere. Lite tettsted i Mountain View fylke, i nærheten av Sundre. Postkontoret ble opprettet 1.11.1907 med J.T. Johanneson som postmester. Det var i virksomhet til 19.2.1970.

Lundemo, AB (1908-1949), tettsted i Camrose fylke. Det er usikkert om dette navnet er norsk eller svensk. I 1948 bodde det 14 husholdninger her, og Mrs F.B. Hatfield var "Postmistress". Opplysningene er hentet fra The 1948 Electoral and Postal Directory for the Camrose Area - Lundemo.

Molstad, AB (1904-1907). Tettsted ca 80 km sydøst for Edmonton. Det bodde flere nordmenn her. Postmesteren het Olaf Molstad, og postkontoret hadde navn etter ham. Postkontoret åpnet 1.4.1904, og endret navn til Bawlf 1.5.1907, oppkalt etter Nicholas Bawlf, leder for Winnipeg Grain Exchange.
Informasjonen er hentet fra bl.a. Village of Bawlf Homepage.

New Norway, AB (1903-d.d.). Ole M. Olstad med kone og fire voksne sønner var en av familiene som brøt opp fra Minnesota og reiste til Canada i 1892. De kom til Duhamel settlement i nærheten av Battle River. Duhamel hadde vært bebodd i en tid, men Olstadfamilien slo seg ned noen miles syd for Battle River og søkte om homestead for seg selv og for venner og familie som kom etter fra USA. De fleste av gruppen som var myndige kjøpte land fra myndighetene eller fra jernbaneselskapet, så den store familien eide snart et betydelig område som snart fikk tilnavnet "Olstad District". Andre norske familier flyttet til, i likhet med familier av andre nasjonaliteter, og navnet "New Norway" ble gitt til det lille samfunnet som vokste til fra 1895 et par kilometer øst for der dagens New Norway ligger. Even O. Olstad ble postmester da postkontoret åpnet 1.6.1903. Da jernbanen kom i 1910 var det enklere å ha butikker, postkontor og skole m.v. nærmere jernbanen, så høsten 1909 ble bygningene flyttet. I 1909 annonserte eiendomsmegleren Francois Adams i Camrose at grunn i tettstedet New Norway som det første på jernbanelinjen Calgary-Tofield ville bli lagt ut for salg 14.10.1909 kl 10. Ved slutten av måneden hadde 14 firmaer søkt om byggegrunn, og byggingen startet umiddelbart. Det første bystyret ble valgt 19.5.1910, og bestod av Norman M. Smith, James F. Willows og Evan O. Olstad. Virksomhetene i landsbyen New Norway inkluderte landhandel, slakter, bank, eiendomsmegler og forsikringsselskap, og kinesisk vaskeri, med flere. Kommunehuset ble bygget i 1939. I 1950 startet oljeutvinning på en av eiendommene i nærheten, noe som var starten pæ en blomstrende suksess for Camroseområdet. Små men produktive oljefelt ble bygget ut.
Denne informasjonen er for det meste hentet fra New Norway and District History.

Northern, AB (1898-1904) og Bardo (1904-1914), tettsted i Camrose fylke. Nybyggere av norsk avstamming slo seg ned her i 1894, etter å ha hørt at dette var et godt sted for jordbruk. De fleste av de opprinnelige nybyggerne i dette lokalsamfunnet, som kom hit i midten av 1890-årene, kom fra Norge via Minnesota. Noen år senere kom et stort antall nybyggere direkte fra Bardu i Norge, og det er bakgrunnen for stedsnavnet. Det første postkontoret her var Northern, og det var i virksomhet fra 1.3.1898 til 1.12.1904, da navnet ble endret til Bardo, og postkontor med dette navnet var i virksomhet til 31.10.1914. The Canadian Northern Railway etablerte en jernbanelinje gjennom Bardo i 1911, og med den fulgte ytterligere skandinavisk innvandring til området.
Informasjonen er hentet fra bl.a. Alberta Settlement - Heritage Trails List.

Norway Valley, AB (1923-1949). Postkontoret åpnet 1.2.1923 med Oscar Vinge som postmester. Det ble nedlagt 28.6.1949.

Oyen, AB (1912-d.d.), tettsted i Camrose fylke. På begynnelsen av 1900-tallet virket den sydlige sentrale delen av Alberta som en magnet på nordiske nybyggere. Øst for Drumheller, mot grensen til Saskatchewan, ligger byen Oyen. Postkontoret skal ha blitt opprettet i 1912. Byen fikk navn etter Andrew Oyen, som kom hit i 1909, og han var den første av tre brødre fra Norge som slo seg ned i dette området. Andrew reiste opprinnelig til USA i 1887 som 17-åring. Han besøkte dette området i 1908, og returnerte for godt året etter.
Andrew sin bror Simon emigrerte fra Norge i 1911 med tre barn og slo seg ned på et homestead tre miles nordøst for Oyen.
Broren Melcor fulgte Andrew til USA, men reiste senere tilbake til Norge for å gifte seg. I 1910 emigrete han med kone og sønn til Saskatchewan, og året etter flyttet de til en farm like nordøst for Oyen. Dermed var alle tre brødrene samlet på et sted.
Tettstedet Oyen ble bygget på Andrew sin eiendom. Han var velkjent og høyt respektert som en som aldri sendte en vegfarende bort. Postkontoret åpnet 1.5.1912 med Mrs. Margaret Meacham som postmester. Samfunnet Oyen fortsatte å vokse, og i 1965 fikk det bystatus.
Informasjonen er hentet fra bl.a. Alberta Settlement - Heritage Trails List.

Scandia, AB (1924-d.d.). Stedet ble først kalt Uppland, men en svensk nybygger som kom fra Scandia i Washington fylke i Minnesota fikk navnet endret til Scandia da postkontoret ble opprettet 1.1.1924 med John L. Johnson som postmester. Scandia i Minnesota er enten oppkalt etter Skandinavia eller etter Skåne. Begge stedsnavnene har samme opprinnelse, så vi kan vel regne det for en norvegiana uansett.

Sundre, AB (1909-d.d.), tettsted i Mountain View fylke. Navnet kommer av det norske ordet "søndre", visstnok tatt fra Søndre Ål i Hallingdal. Nels T. Hagen (han var muligens fra Søndre Ål) kom hit i 1906 fra USA, og kjøpte et landområde og landhandelen fra David McDougall som var en av de første nybyggerne i området. Postkontoret med navnet Sundre ble opprettet 15.12.1909, med Hagen som postmester. Sundre var et nybyggerområde (settlement) til 1950 da det formelt ble en landsby (village) her. I 1956 fikk stedet bystatus, og har i dag både flyplass og sykehus. Det bor ca 2200 mennesker i Sundre.

Valhalla, AB (1916-1970). Valhalla ligger 49 km nordvest for Grande Prairie. Navnet ble foreslått av presten H.N. Ronning (Rønning), en luthersk prest som grunnla stedet der et antall nordmenn slo seg ned. Halvor Rønning var født i Bø i Telemark i 1862. Hans arbeid som misjonær brakte ham verden rundt. I 1880 kom han til Amerika for å studere, og han ble ordinert i 1887. I 1891 (noen kilder sier 1889) reiste han til Kina for å misjonere. Det var tre misjonærer, to menn og en kvinne, som dro samtidig fra Amerika. Kvinnen var Hannah Rorem, og hun og Halvor Rønning giftet seg i Kina i 1892. Hun var født i Amerika, men hadde egentlig navnet Rørheim, og stammet fra Ombo i Ryfylke. Hun døde i Phin Chin, Kina, i 1907. Med en familie på sju reiste han i 1908 tilbake til Canada for å slå seg ned i Bardo, Alberta. Der giftet han seg med Gunhilda Hort i 1912. Pastor Ronning var far til Chester Ronning som arbeidet som canadisk diplomat i Kina i mange år. Kort tid etter bryllupet med Gunhilda reiste Pastor Ronning og familien nordover etter forslag fra en annen familie. Her fant han et område der han stiftet en norsk menighet. Valhalla postkontor ble etablert her 15.8.1916, og den første postmesteren var Guy R. Owen. Postkontoret ble nedlagt 30.9.1970.

Valhalla Centre, AB (1923-d.d.). Postkontoret ble opprettet 1.2.1923 og Olaf Horte var postmester. Det er fortsatt i virksomhet.

Viking, AB (1904-1909). Postkontoret var i virksomhet fra 1.7.1904 med Louis H. Kenepp som postmester. Det stengte 30.9.1909.

Viking, AB (1909-d.d.). De første nordiske nybyggerne kom til dette området i 1902, men det var først i 1908 at jernbanen (Grand Trunk Pacific Railway) nådde fram hit. Stasjonen fikk navnet Meighen, men etter at nybyggerne var vel etablerte ble det opphetede diskusjoner om et nytt navn navn. Et forslag var "Harland", etter sønn til en prominent nybygger, men mange av de nordiske nybyggerne foretrakk navnet "Viking". Postkontoret het Harland fra 1.3.1907 til 1.10.1909. I følge tradisjonen var "Wily Ben Gray" en av talsmennene for Viking-navnet, og han overtalte en gruppe norske kvinner til å stemme på hans forslag. Denne uvanlige strategien slo til, og dermed fikk byen navn etter norske vikinger! Det er mulig at dette Viking-postkontoret er en sammenslåing av det tidligere Harland og det tidligere Viking postkontor. Det første bystyremøtet fant sted 12. mars 1909, med fire menn til stede.


British Columbia

Hagensborg, BC (1900-d.d.). På 1890-tallet kom norske nybyggere fra Minnesota til Bella Coola-dalen og startet den første oppdyrkingen og utviklingen av området. Hagen Christensen, en tidlig norsk nybygger, etablerte i 1894 det som skulle bli Hagensborg. Farming, tømmer og fiskeindustri begynte kort etter etableringen av Bella Coola og Hagensborg. I 1895 åpnet Hagen Christensen og Barney Brynildson en landhandel og postkontor i Kristiania som stedet da ble kalt. Thore Thorson var første postmester, og postkontorets navn var Bella Coola fra 1.3.1895 til 1.6.1900 da det endret navn til Hagensborg, oppkalt etter Hagen Christensen.


Manitoba

Norway House, MB (1904-d.d.). Postkontoret åpnet 1.12.1904, og D. C. McTavish var postmester.
Førsteflyvning Winnipeg - Norway House og Norway House - Winnipeg 1935.
Førsteflyvning Norway House - God's Lake, ikke hentet av mottakeren, og flydd i retur til Winnipeg.
Norway House var allerede tidlig på 1800-tallet et viktig sted for handel med pelsdyrskinn m.m. Les mer om Norway House her.

Scandinavia, MB (1886-1968) - norsk/nordisk stedsnavn. Her bodde det mange finlands-svensker. Postkontoret ble opprettet 1.11.1886 med Jens Hemmingsen som postmester. Nedlagt 15.10.1968.


Nunavut

Grise Fiord, NU (1956-d.d.), navngitt av den norske vitenskapsmannen og polarforskeren Otto Sverdrup,
som ga fjorden dette navnet fordi hvalrossropene minte om grisegrynt. Postkontoret Craig Harbour åpnet 28.8.1922. Det ble flyttet til Grise Fiord fra 23.11.1956. Stedet hadde postforbindelse en gang årlig (!) med postskipet RMS Nascopie som gikk ned i 1947. Nå har fly overtatt frakt av post og gods. Grise Fiord er det nordligste tettstedet i provinsen Nunavut. De 130 innbyggerne bor ca 2.700 kilometer nord for hovedstaden Ottawa. Gjennomsnittstemperaturen i januar er -35 C og 10 C i juli.


Ontario

Jarlsberg, ON (1880-1969). På begynnelsen av 1870-året slo en del norske nybyggere seg nedområdene Gravenhurst og Sequin Falls; og det siste fikk nytt navn Jarlsberg, og postkontor ble opprettet 14.1880 med Michael Johnson som postmester. En norsk menighet var opprettet her i 1876 med Pastor M. P. Ruh, fra den norske synode som dens første prest. Senere kom Pastor Kolbein Hovde, fra samme synode. Kirken ble vigslet i 1884. I 1905 var det to norske kirker og menigheter i dette området, og begge hørte til den norske synoden.
Opplysningene er hentet fra bl.a. Norsk-Amerikaneren.

Little Norway, ON (1941-1945). Flere opplysninger i kapittelet Krigen 1940-1945 ovenfor.

Norway, ON (1866-1907). Postkontoret åpnet 1.3.1866 med John E. Winnett som postmester. 1.12.1907 ble postkontoret omgjort til Toronto Sub Office #4.


Quebec

Norway Bay, QC (1902-1971). Postkontoret ble opprettet 23.7.1902, og presten J.A. MacFarlane var postmester. Nedlagt 30.9.1971.


Saskatchewan

Bangsund, SK (1912-1919), sannsynligvis norsk opphav. Olaf Bangsund var postmester, og postkontoret var i virksomhet fra 1.11.1912 til 30.11.1919.

Mandal, SK (1906-1908). Nybyggere kom til dette området i 1904. Noen av nybyggerne ble enige om å kalle stedet "Mandal" etter hjembyen deres i Norge. Mandal poppet opp som en sopp. De søkte om postkontor fordi det nærmeste lå 80 km borte. Postkontoret åpnet 1.2.1906 med Tobias N. Bjorndahl som postmester. En landhandel, smed, apotek, eiendomsmegler, reataurant, slakter og trelasthandel etablerte seg i rask rekkefølge. Skole og kirke ble bygget. Da Grand Trunk Pacific Railway ble planlagt i 1906, valgte ingeniørene å legge stasjonen et par kilometer øst for Mandal fordi terrenget passet bedre der. Landsbyen Mandal ble da flyttet til jernbanestasjonen. Stasjonene hadde navn i alfabetisk rekkefølge, og jernbaneselskapet ga den nye stasjonen ved Mandal navnet Watrous, oppkalt etter Frank Watrous Morse som var leder for selskapet. Postkontoret endret dermed navn fra Mandal til Watrous fra 1.9.1908. Opplysninger bl.a. fra Town of Watrous.

Norden, SK (1903-1908) og Prestfoss (1908-1919). Postkontoret Norden åpnet 1.9.1903 med And. Bergrud som postmester. Navneendring til Prestfoss fra 1.8.1908. Det ble nedlagt 31.5.1919. Opplysninger bl.a. fra An Analysis of Saskatchewan Placenames.

Norge, SK (1914-1947). Postkontoret Norge ble opprettet 1.9.1914, og var i virksomhet til 29.3.1947. J.G. Sanders var postmester fra åpningen i 1914 til 19.10.1946. Deretter fungerte Mrs. Madeleine Murray som postmester.

Scandia, SK (1913-1915). Tettsted, muligens oppkalt etter Skandinavia. Postkontoret ble opprettet 1.8.1913 med John Walleen som postmester. Det endret navn til Fusilier fra 1.4.1915.


Norske stedsnavn på New Zealand

Norsewood, grunnlagt av norske emigranter i 1872. Les mer her.


Norske stedsnavn i Sør-Afrika

Oslo. Postkontoret åpnet 6.8.1923 som underpostkontor ("Postal Agency") under Warmbaths (i Limpopo, tidligere Northern Transvaal). Fra 2.7.1928 ble det kombinert post- og telegrafkontor ("Post and Telegraph Agency"), til 9.2.1934 da det stengte midlertidig. Det åpnet igjen 6.8.1934, og var i virksomhet til 28.9.1936 (sist oppført i oversikter over postkontor i 1938). Denne informasjonen kommer fra Putzel Ralph F 1989: THE ENCYCLOPAEDIA OF SOUTH AFRICAN POST OFFICES AND POSTAL AGENCIES, Vol 3, page 54.
I henhold til denne boken har datostempler fra det første postkontoret sjeldenhetsgrad "2x rare" og fra det andre kontoret "rare". Takk til Dag Henriksbø for opplysningene.


Norske stedsnavn på Dansk Vest-India,
fra 1917 Jomfruøyene (U.S. Virgin Islands)


Jomfruøyene er en øygruppe i Karibien. Øyene er delt mellom Storbritannia og U.S.A.; British Virgin Islands og U.S. Virgin Islands. U.S. Virgin Islands er det tidligere Dansk Vest-India. U.S.A. kjøpte øyene fra Danmark for $25.000 i 1917 på grunn av den strategiske beliggenheten, og for å hindre at Tyskland overtok dem. Det bor nå nær 100.000 innbyggere der, og de viktigste næringsveiene er en stadig økende turisttrafikk, jordbruk og industri.

Charlotte Amalie FDC 1937, precancel 1941. Charlotte Amalie er hovedstad på Jomfrøyene fra 1917, byen ligger på øya St. Thomas og har ca 12.000 innbyggere. Byen som tidligere het Taphus (="kro") fikk navnet Charlotte Amalie i 1691, og er oppkalt etter dronning Charlotte Amalie av Danmark og Norge, gift med kong Christian V som regjerte 1670-1699. Byen het St. Thomas i dansketiden før 1917, og fra 1921 til 1936. Poststempel med Charlotte Amalie finnes derfor bare på amerikanske frimerkeutgaver 1917-1921 og siden 1936.

Christiansted 1896, helsak, halvert frimerke på brev 1903. Christiansted ligger på øya St. Croix, og har ca 2.600 innbyggere. Byen var hovedstad fram til 1917. Den het tidligere Bassin (ofte kalt Bass-end), og fikk navnet Christiansted i 1734, antakelig etter kong Christian VI som var dansk-norsk konge 1730-1746. Poststempel siden 1856 da frimerker ble tatt i bruk på DVI.

Frederiksted, halvert frimerke på brev 1903, precancel. Frederiksted ligger også på St. Croix, og fikk navnet i 1751, antakelig oppkalt etter kong Frederik V av Danmark og Norge som regjerte 1746-1766. Byen har nå vel 1.000 innbyggere. Poststempel siden 1856.


Norsk utvandring til U.S.A.

Den norske organiserte utvandringen til U.S.A. startet med seilsluppen "Restauration" i 1825. Det var 52 mennesker om bord, ledet av Cleng Peerson. Det amerikanske postverket har minnet denne hendelsen med to frimerker til 100 årsjubiléet i 1925, og to helsaker i 1975. Frimerkene er i valørene 2c ("Restauration") og 5c (vikingskip). Helsakskonvolutten er i to størrelser, og begge viser silhuetten av "Restauration".
Restauration-frimerket på brev fra Pembroke, NH, feilsendt,
Restauration-frimerket på ekspressbrev (special delivery),
Restauration-frimerket på brev med særstempel fra jubileumsfeiringen,
vikingskip-frimerket på luftpostbrev fra Minnesota til New York.

Mange nybyggere ga norske navn til sine gardsbruk og bosettinger, og mange av disse vokste seg så store at de fikk postkontor. Postkontorets opprettings- og nedleggingsår i parentes når det er kjent.

De amerikanske uttrykkene innen etablering av byer og postkontor er ikke alltid så lette å oversette til norsk. Stort sett er betydningen nedenfor brukt. Send gjerne kommentarer hvis du har bedre forslag.
County Fylke
Township Kommune (landområde)
Section Seksjon
Homestead  Gård på 160 acres som nybrottsfolk har fått seg overlatt av statsjord.
Ordningen ble innført ved The Homestead Act of 1862, som er minnet på amerikansk frimerke i 1962 der motivet er den norske nybyggeren John Bakken med familien utenfor torvhuset sitt nord for Adams i North Dakota. Samme foto fra 1890 er også brukt som grunnlag for det norske utvandrerfrimerket i 1975. Se NFT 1975 side 264.
Platted Grunnlagt (bymessig oppdeling av grunnen)
Incorporated Fikk bystatus
Landområder i U.S.A. deles som regel opp slik: En seksjon er 640 acres eller en kvadratmile, dvs ca 2,5 km2. Det er 36 seksjoner i en kommune (township). Noen kommuner kan være større, eller kommunegrenser kan f.eks. følge en elv i stedet for denne kvadratiske oppdelingen. Kommune (township) er altså en administrativ/teoretisk inndeling, og byer innen en kommune kan ha blitt dannet både før og etter kommuneinndelingen. Hver kommune (town/township) har et folkevalgt styre. Før et område i en kommune (town/township) kan få bystatus (incorporate), må området bli delt opp (platted) i eiendommer (lots) og kvartaler (blocks).
R.B. - Rural Branch Underpostkontor (utenfor bygrensen for hovedpostkontoret)
R.F.D. - Rural Free Delivery Landpostbudrute
Rural Post Office / Farm Post Office Bygdepostkontor (tilsvarer brevhus eller poståpneri?)

Nyttige linker:
- United States Postal Service - finn adresse, finn postnummer, hvor er nærmeste postkontor, etc., og en nyttig liste over postale ord og uttrykk Glossary of Postal Terms.
- Kart over USA. For å se kart over fylkene i en stat, klikk på ønsket stat, og velg "view map".
- Informasjon om stempeltyper, særlig for perioden 1900-1920.
- Martin Ulvestad: Nordmænd i Amerika. Utgitt i Minnesota 1907. Et stort verk på nesten 900 sider i to bind, men noe tungt tilgjengelig pga den er trykket med gotisk skrift. En mengde interessante opplysninger om stedsnavn av norsk opprinnelse. Men jeg har en mistanke om at ikke alle stedsnavnene som Ulvestad sier er av norsk opphav faktisk er det - mer dokumentasjon hadde vært ønskelig.
- Names in a New World av Einar Haugen

Snowshoe Thompson. Jon Torsteinsson Rui var født i Tinn i Telemark i 1827. Han utvandret til Amerika i 1837 og var med i gullrushet i California i 1848. Han førte posten i 20 år over Sierra Nevada-fjellene. Jon forandret navnet sitt på engelsk til John Arthure Thompson. Han brukte både truger og ski, og fikk tilnavnet "Snowshoe" Thompson. Les mer om ham her, eller i NFT 1971 side 171-172 og 201.
Det er kjent to brev fra Thompson's Carson Valley Express: rødt stempel og svart stempel, 1858. Brevet med rødt stempel ble solgt i 2010 for $18.000.
Thompson gikk også med post for Chorpenning i vintermånedene 1861. Han døde av blindtarmbetennelse 15.5.1876, 49 år gammel.

Even Nybakken kom fra Norge til U.S.A. i 1884. I 1888 arbeidet han på den store eiendommen til Amenia & Sharon Land Co. i Amenia kommune, Cass fylke i North Dakota. Under pløying ble bildet tatt som danner grunnlaget for 2c-frimerket i Trans-Mississippi-serien (Omaha-utgaven, juni 1898). Samme motiv ble utgitt i 1998 med valøren $2.

Knute Rockne og Rockne Station, TX, (10.3.1988). Landsbyen er oppkalt etter fotball-legenden Knute Rockne som kom fra Voss. Særstempel brukt en dag ved utgivelsen av frimerket som avbilder Knute Rockne.
Dag Henriksbø har skrevet denne fine artikkelen om Rockne Station.
The Unofficial Homepage of Knute K. Rockne.


Alaska

  • Anvik, AK, (1897-d.d.), liten by i Alaska, endelsen -vik kan være norsk? Norsk opphav iflg. Martin Ulvestad: Nordmænd i Amerika, men Wikipedia sier navnet kan komme fra tidlige russiske utforskere. Noen som vet mer?
  • Brevig Mission, AK, (1963-d.d.) er oppkalt etter misjonær og lærer Tollef Larson Brevig. Du kan lese mer om Brevig Mission her. Og her finner du postkontoret 1998, det er ikke store greiene. Brevig Mission har postnummer 99785.
  • Petersburg, AK, (1900-d.d.), julekort skrevet på norsk! Byen er oppkalt etter nordmannen Peter Buschman som kom hit i 1890 og drev fiskeri herfra. Han grunnla byen i 1897. Med LeConte-isbreen så næ kunne han bruke is fra breen til å kjøle fisken som ble fanget. Han bygde hermetikkfabrikk i 1899, og det kom snart flere fiskere og flere nordmenn til dette lille samfunnet. 20 år etter at Buschmann kom hit fikk Petersburg bystatus. Den lille byen vokste, men har aldri mistet den norske ånden. En stor andel av befolkningen er enten norske eller av norsk avstamming. Fiskeri er fortsatt hovedlevebrødet, med turisme som nr to. Det bor ca 3,200 mennesker i byen i dag. Opplysningene er hentet fra History of Petersburg. Petersburg har postnummer 99833.


California

  • Little Norway, CA, (1961-ca. 1990). Lite sted høyt oppe i Sierra Nevada i retning av det kjente utfartsstedet Lake Tahoe, og muligens navngitt av en tidligere eier. Postkontoret ble opprettet i september 1961. Stedet bestod av noen få hus med motell, et lite postkontor, en restaurant og noen utleiehytter i skogs- og fjellområdet like ved. Snowshoe Thompson passerte forbi disse traktene da han fraktet posten over Sierra Nevada for 150 år siden. Postkontoret med postnummer 95721 var i virksomhet i 1988, men trolig nedlagt etter brannen i 1989, og hele stedet lukket etter en ny brann i 1991.
    Opplysningene er hentet fra artiklene om "Little Norway, California" av Svein Andreassen i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr 9/2000, 1 og 5/2001.
  • Long Beach - Viking Station, CA (nedlagt?). Norrønt navn.


Florida

  • Norway, FL, (1888-1906). Gadsden fylke.

  • Oslo, FL, (1898-1919). Indian River fylke.


Georgia


Idaho


Illinois

  • Bernadotte, IL, (1837-1905). Tettsted i Fulton fylke. Oppkalt etter den svensk-norske kongefamilien. Les mer om stedet Bernadotte.
  • Helmar, IL, (1894-1912). Tettsted dels i Big Grove kommune og dels i Lisbon kommune i Kendall fylke. Stedet het tidligere North Prairie. Da stedet søkte om å få postkontor ble det nødvendig med et annet navn fordi det allerede var et postkontor med navnet North Prairie i Illinois. Butikken og postkontoret var lokalisert på en eiendom som først tilhørte Andrew Anderson. Etter en avstemning ble det bestemt å gi stedet navnet Helmar, etter den norske immigrantens skandinaviske navn, Hjalmar. Da postkontoret åpnet i juni 1894 ble North Prairie til Helmar. Postkontoret var i drift til 30.11.1912. Opplysningene om Helmar er hentet fra Geographical Features and Place Names of Kendall County.
  • Nora, IL, (1852-d.d.). Postkontor og lite sted i Jo Daviess fylke helt nordvest i Illinois.
    Norsk opphav iflg. Martin Ulvestad: Nordmænd i Amerika, kan noen bekrefte det? Stedet har 135 innbyggere, postnummer 61059.
  • Norway, IL (1846-1906), en liten landsby i La Salle fylke. Settlementet ble grunnlagt av Cleng Peerson. De norske innvandrerne som kom med seilsluppen ""Restauration" i 1825 hadde først prøvd seg i Kendall i staten New York der livsvilkårene var vanskelige. Sluppefolket reiste videre til Illinois i tre puljer, 1834, 1835 og 1836 og slo seg ned i Fox River-området og fikk seg jordeiendommer der. Fox River-settlementet fikk postkontor 15.3.1843 med navnet Mount Knickerbocker. Postkontoret endret navn til Norway i 1846 eller 1848 (kildene spriker).
    Brev ankomststemplet Norway, IL 1884, forsiden av brevet fra 1884. Norway, IL 1896.
    Opplysningene er hentet fra Dag Henriksbø sin artikkel i Filatelistisk Årbok 2003, og takk til Dag for illustrasjoner.
  • Stavanger, IL, (1887-1903).

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Fairland, IL, (1888-1944). Vi vet at Fairland, MN er norvegiana. Er det for mye å håpe at det samme gjelder for Fairland i Illinois?
    • Hanson, IL stempel 1909 og håndskrevet 1938, (1901-1931, fra 1931 landpostbudrute fra Ramsey). Norsk?
    • Hilton, IL, (1869-1889). Er det et engelsk navn, eller kan det stamme fra Hilton-gården på Kløfta? August Hilton, far til Conrad Hilton som er grunnleggeren av den verdensomspennende Hilton-hotellkjeden utvandret herfra ca 1865. Mange nordmenn dro til Illinois, kanskje også noen fra Hilton, Kløfta... Det er mange andrfe Hilton-postkontor i U.S.A., men de fleste er i stater med liten norsk innvandring eller er opprettet så tidlig at de neppe er navngitt av norske innvandrere.
    • Odin, IL, (1858-d.d.), har kanskje navn etter den norrøne guden. Postnummer 62870.


Indiana

  • Norway, IN (1898-1899), i White fylke.


Iowa

  • Norway, IA, (1880-d.d.). Tettsted i Benton fylke, med noe over 600 innbyggere. Den norske nybyggeren Osman Tuttle som hadde slått seg ned i området ville ha jernbanestasjon, og han ville at hans hjemsted skulle hete Norway. Gratis grunn til jernbanen var det som skulle til på begynnelsen av 1860-tallet. Han var født i 1798 på gården Tøtland i Hjelmeland kommune i Rogaland. Navnet Tuttle er en amerikanisering av hans opprinnelige slekts- og gårdsnavn. Han kom til Amerika i 1836. I 1854 søkte han og fikk tildelt homestead-land i Iowa som en av de første nybyggerne i området. Noen ville heller kalle den lille byen som vokste opp rundt jernbanestasjonen for Florence som det omliggende distriktet het, og i 1865 ble stedsnavnet endret fra Norway til Florence. Florence postkontor var opprettet i 1863. Jernbaneselskapet var lojalt mot Osman Tuttle og beholdt navnet Norway på stasjonen. I 1880 fikk byen navnet Norway tilbake, og postkontoret det samme. Byen vokste i løpet av 1860- og 70-årene, og ble etter hvert preget av norske, tyske og skotske innvandrere, der nordmennene særlig slo seg ned som bønder i områdene utenfor byen. Mange av nordmennene kom opprinnelig fra Stavanger og omr&ar.ing;det rundt, og noen tilhørte den første gruppen av innvandrere som kom med "Restauration" i 1825. Stedet er fortsatt lite med 627 innbyggere i 1996, og lever i skyggen av den langt større byen Cedar Rapids med 110.000 innbyggere noen mil lenger øst. Postnummeret er 52318.
    Helsakskonvolutt 1885 (stjernestempel). Postkort 1911.
    Opplysningene er hentet fra artikkelen "Norway, Iowa" av Svein Andreassen i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr 6/2000, og Stein Auestad har opplyst om Osman Tuttles norske bakgrunn.
  • Ottosen, IA, (1895-d.d.). Tettsted i Humboldt fylke, 55 innbyggere i 2010. Postnummer 50570. Oppkalt etter forretningsmann og politiker Chris Ottosen som var den første postmesteren. Han var født 26.9.1862 i Haugesund og kom til Illinois sammen med foreldrene i 1867.
  • Peterson, IA, (1858-d.d.). Tettsted i Clay fylke. Navnet har norsk opphav iflg. Martin Ulvestad: Nordmænd i Amerika - kan noen dokumentere det?
  • Saint Ansgar, IA, (1855-d.d.). Tettsted i Mitchell fylke. Grunnlagt i 1853 av en gruppe norske immigrantbønder under ledelse av den danske presten Claus Lauritz Clausen. Han var legprest i Drammen før han reiste til Amerika i 1842. Stedet er oppkalt etter Skandinavias skytshelgen som hadde tilnavnet Nordens apostel. Det bor omtrent 1100 mennesker i St Ansgar som har postnummer 50472.
  • Saint Olaf, IA, Doane-stempel 1910, precancel, (1874-d.d.). Navn etter Olav den Hellige. Saint Olaf har postnummer 52072.
  • Saude, IA, target-stempel 1900, doane 1906, (1877-1915). Tettsted i Utica kommune i Chickasaw fylke, grunnlagt i 1854 av norske nybyggere. Siden de fleste kom fra Telemark så er nok stedet ikke oppkalt etter Sauda i Rogaland, men etter Saude i Telemark (nå Akkarhaugen, i Sauherad kommune). Saude het til å begynne med Little Turkey. Disse kom hit i 1854: Ole G. Vaala (se brevet fra 1906 der avsender er Vaala & Natvig), John Johnson Landsverk, John Svennungston Bolaager, Knut Olsen Kultan, Kittle Haugen, Ole Tostenson, Jetmund Kittleson, Aslag Thorvildson. En norsk menighet ble organisert her i 1858, og stedet fikk postkontor i 1877. Les mer om det norske samfunnet i Chickasaw fylke, Iowa. Postkontoret ble nedlagt i 1915.
  • Thor, IA, (1882-d.d.). Tettsted i Norway kommune i Humboldt fylke, oppkalt etter den norrøne guden. Stedet ble etablert i desember 1881 da Lewis og Stewart Olson åpnet en liten landhandel her. Olson-brødrene var født i Norge i 1839 og 1849, og kom til Amerika i 1859. Thor har postnummer 50591, og hadde 174 innbyggere i 2000.


Kansas

  • East Norway, KS, (1871-1894). Tettsted i Doniphan fylke. Et lite norsk samfunn vokste opp sørvest for byen Troy i de østlige deler av Kansas, mot grensen til Missouri. East Norway ble grunnlagt i 1869, og postkontoret ble opprettet i 1871. Det var den norske utvandreren John Hoverson som eide landet som ble til East Norway. Han var født i Kristiansand i 1829, og reiste til Amerika i 1846 fra Grimstad via Frankrike til New Orleans sammen med en stor gruppe slektninger og andre utvandrere. Derfra dro de etter hvert videre nordover til st. Joseph, Missouri, og ti år senere finner vi dem i Doniphan fylke over grensen til Kansas der de var blant de første europeiske nybyggerne. Han solgte 75 mål av sin eiendom for $360 til et selskap som besto av norske eller norskættede utvandrere. De etablerte et laste- og lossested for korn i tilknytning til jernbanestasjonen her. I 1894 skiftet postkontoret navn fra East Norway til Moray.
    Opplysningene er hentet fra artikkelen "Norway, Kansas" av Svein Andreassen i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr 10/2001.
  • New Scandinavia, KS (1869-1876) og Scandia, (1876-d.d.). By i Republic fylke. Svenske nybyggere slo seg ned her i 1868, og kalte stedet New Scandinavia. Navneendring til Scandia i 1876, og Scandia fikk bystatus i 1879. Det bor vel 400 mennesker her, og postnummeret er 66966.
  • Norway, KS, (1870-d.d.). Tettsted i Norway kommune i Republic fylke. Den første nybyggeren her var Rasmus Rimol fra Trondheim som kom hit i 1869. Postkontoret ble etablert i 1870 i en jordhytte som tilhørte J.G. McCathron som også var stedets første Justice of Peace. Rasmus Rimol var født i 1837, og navnet tyder på at han kom fra Melhus i likhet med flere andre immigranter som slo seg ned i Norway, Kansas. I 1876 ble Ole Tiller fra Trondheim utnevnt til postmester, og han hadde sitt homestead 2 km sørøsdt for det lille tettstedet. I 1880 var det nesten 500 innbyggere i Norway kommune, og over 1100 i Scandia noe lenger nord hvor svenskene hadde slått seg ned. Det var f&oslas;rst i 1890 under den neste postmesteren, T.A. Nelson, at postvirksomheten flyettet inn til tettstedet. I 1960-årene var det bare 36 familier i Norway, kanskje enda færre nå. Postkontoret er stadig i virksomhet, og postnummeret er 66961.
    Opplysningene er hentet fra artikkelen "Norway, Kansas" av Svein Andreassen i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr 10/2001.


Kentucky

  • Usikre - noen som har mer informasjon?

Maine


Michigan

  • Amble, MI, (1887-1953). Tettsted i Montcalm fylke.
    Etter den norske presten Ole Amble som kom hit i 1874 og ble værende i 54 å. Han var født 28.7.1847 og kom til Amerika i 1871.
  • Bergland, MI, (1903-d.d.). Oppkalt etter nordmannen Gunlak Bergland.
  • Northland, MI, (1900-1984). Jernbanestasjon i Marquette fylke. Navnet har norsk opphav iflg. Martin Ulvestad: Nordmænd i Amerika. John M. Thompson var første postmester. Postkontoret var i drift til 22.12.1984 og ble formelt nedlagt 21.3.1998.
  • Norway Hall, MI, (1875-1878), i Lake fylke.
  • Norway, MI, (1879-1891), i Menominee fylke.
  • Norway, MI, (1879-d.d.). Et tradisjonsrikt gruvesamfunn med 2900 innbyggere i Dickinson fylke. Grunnlagt av nordmannen Anton Odell i 1879, og 11.9. samme år fikk stedet som da lå i Menominee fylke sitt første postkontor som het Ingolsdorf, og med Charles E. Knowlton som postmester. 8.12.1879 endret postkontoret navn til Norway. Stedet fikk bystatus i 1891, og ble samme år overført til det nyopprettede Dickinson fylke. Det er ulike forklaringer på hvorfor Norway fikk sitt navn. Noen tror det henger sammen med Norway Pine - grantrær - som det er mye av i området rundt Norway. Noen mener det henger sammen med skandinaviske immigranter som kom for å arbeide i gruvene. De fleste mener at byen er oppkalt etter jernmalmgruven Norway Mine som ble åpnet i 1870-årene, og som bysamfunnet etter hvert ble bygget rundt. Gruven ble åpnet i 1877, og gruvedirektøren J.J. Hagerman som var av norsk-svensk ætt ga trolig gruven sitt navn. Postkontoret er fortsatt åpent, og postnummeret er 49870.
    Les mer om Norway, Michigan på byens egen hjemmeside.Opplysninger er også hentet fra artikkelen "Norway, Michigan" av Svein Andreassen i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr 2/2001.
  • Walhalla, MI, (1905-d.d.). Stasjonsby i Mason fylke. Oppkalt etter det norrøne Valhall. Opprinnelig en indiansk landsby. Den første hvite bosettingen ble kalt Merritt. Da jernbanen Pere Marquette ble lagt her fikk stasjonen navnet Manistee Junction, og den fikk postkontor i januar 1891. Navnet ble endret 8. februar 1905 av en beundrer av Wagners opera Valkyrien. Stedet har postnummer 49458.


Minnesota
Opplysninger bl.a. fra: Alan H. Patera & John S. Gallagher: "The Post Offices of Minnesota" (1978) og fra Warren Upham: Minnesota Place Names.

  • Agder, MN, (1909-1910), postkontor og kommune i Marshall fylke. Postkontoret het tidligere Thorwick, og endret navn til Agder 4.9.1909, da var Saave Brokke postmester. Postkontoret ble nedlagt 31.8.1910. Postmesteren har et sjeldent navn , så jeg antar at han er den samme som Såve Bjugsson Brokke, født i Brokke i Valle kommune i Setesdal i 1846, og utvandret til Minnesota 1887.
  • Alborn, MN, (1900-1993). Tettsted og kommune i St. Louis fylke. Stedet var navngitt av norske nybyggere, det var antakelig flere nordmenn her enn noen annen nasjonalitet. DMNRR-jernbanestasjonen her het først Albert, oppkalt etter Albert S. Chase, bror til Kelsey D. Chase som var direktør for Duluth, Missabe and Northern Railway 1890-93. Postkontoret ble opprettet 30.6.1900 med Frank A. Trolander som postmester.
  • Arendahl, MN, (1860-1905) sted og kommune i Fillmore fylke. De første nybyggerne kom hit i 1854. Stedet er oppkalt etter Arendal i Aust-Agder. Arendahl ble navngitt av nordmannen Isaac Jackson som hadde bodd 12 år i Dane fylke i Wisconsin, og som kom hit i 1856. He named the town in remembrance of old associations, secured a post office, and was the first postmaster. Postkontoret ble opprettet 27.3.1860 og ble nedlagt 14.10.1905.
  • Arnesen, MN, (1903-1923), fiskerlandsby og jernbanestasjon i Lakewood kommune, Lake of the Woods fylke (Beltrami fylke til 1922). Stedet var tidligere kalt Rocky Point, og var grunnlagt av Bernard A. Arnesen. Bernt og Bernhard Arnesen som slo seg ned her i 1897 kom fra Bergen. Stavemåten Arnessen er også sett, men det er uklart om postkontoret brukte denne. Postkontoret åpnet 28.11.1903 med Bernard A. Arneson som postmester. Det var i virksomhet til 15.1.1923.
  • Ashby, MN, (1880-d.d.). Tettsted i Grant fylke, muligens oppkalt etter den norske pioneren og nybyggeren Gunder Ash som bodde like øst for landsbyen. Tettstedet ble bygget på land som tilhørte Simon Larson (Høres også norsk ut). Postkontoret åpnet i 1880, og stedet fikk bystatus i 1884. Postnummer 56309. Les mer om City of Ashby, Minnesota.
  • Aspelund, MN, (1872-1905). Brevet er skrevet på norsk! Landbrukstettsted i Wanamingo kommune i Goodhue fylke, grunnlagt av dyrlege Christian Hveem. Det er et beskrivende navn for en lund med osp eller poppel nær tettstedet. Postkontoret ble opprettet 6.2.1872, med Hveem som postmester. Det ble nedlagt 14.1.1905.
  • Aure, MN, (1903-1919), bygdepostkontor i Roosevelt kommune i Beltrami fylke. Oppkalt etter Aure i Norge der de første nybyggerne kom fra. Første postmester var Edward Stubban f 1876 i Trondhjem.
  • Benson, MN, (1870-d.d.). By i Swift fylke, oppkalt etter Ben H Benson som var født i Norge i 1847, kom til U.S.A. i 1861 og slo seg ned her i 1869 og drev handelsvirksomhet. Etter 1875 hadde han en farm i Hantho, Lac qui Parle fylke, og han flyttet senere til Duluth. Postkontoret åpnet i 1870 og er fortsatt i drift. Postnummer 56215. Benson har ca 3.200 innbyggere.
  • Brevik, MN, (1914-1954). 4-bar-stempel 1938, 4-bar-stempel 1951. Postkontor i Boy Lake kommune i Cass fylke. Det var opprettet 25.7.1914, og Ole Brevik var første postmester. Nedlagt 31.5.1954.
  • Brooten, MN, (1886-d.d.), i Stearns fylke. Oppkalt etter Reier O Liabraaten fra Flå i Hallingdal, f. 24.10.1840.
  • Brunkeberg, MN, (1905-1911). Postkontor i Cloverleaf kommune i Pennington fylke, i virksomhet fra 6.4.1905 til 30.11.1911. Det lå i Red Lake fylke da det ble opprettet (Pennington fylke ble opprettet i 1910). Ole H. Langlie var postmester. Det norske Brunkeberg ligger i Telemark, mellom Kviteseid og Seljord.
  • Duxby, MN, (1897-1938). Dette postkontoret har navn sammensatt av dux for "ducks" (ender) og det norske ordet by for "town", rett og slett et "Andeby", lenge før Walt Disney's. Duxby er i Pohlitz kommune i Roseau fylke. Postkontoret åpnet 2.11.1897 med Charles Peterson som postmester. Det ble nedlagt 29.6.1918, men gjenopprettet allerede 2.5.1919. Endelig nedlagt 30.4.1938.
  • Eidsvold, MN, (1875-1888). postkontor og butikk, i Holden kommune i Goodhue fylke. Takk til Dag Henriksbø for illustrasjon.
  • Eidswold, MN, (1896-1902). Tettsted og postkontor i New Market kommune i Scott fylke.
  • Erdahl, MN, (1883-1890 og 1901-1954), i Grant fylke. 4-bar-stempel 1915, 4-bar-stempel 1951. Stedet ble grunnlagt 1877, og oppkalt etter presten Gullik M. Erdahl fra Hardanger. Erdal i Hardanger er på sørsiden av Eidfjorden. Han var født i Hardanger 5.10.1840, og kom til Amerika 7 år gammel sammen med foreldrene som bosatte seg i Madison, Wisconsin. Han ble uteksaminert fra Luther College, Decorah, Iowa, 1866 og Concordia Seminary, St. Louis, 1869. Han var misjonær og grunnlegger av kirker i Kansas, Nebraska og Iowa, og var prest i 7 menigheter i Minnesota fra 1875 til han døde 25.3.1914. I 1887 kom det jernbanestasjon her, og postkontor ble opprettet 30.4.1883 med Andrew K. Lie som postmester. Fra 30.4.1890 hadde det navnet Cork, men endret tilbake til Erdahl 5.11.1901. Det ble nedlagt 31.1.1954.
  • Esplee, MN, (1901-1935). target 1911, 4-bar 1912. Upham oppgir at navnet er norsk og er etter de mange lundene med poppel i området, men stedet er nok heller oppkalt etter Robert S. Espelee (Espelie) som var den første postmesteren her. Esplee ligger i Espelee kommune i Marshall fylke. Postkontoret var i virksomhet fra 3.1.1901 til 31.7.1935.
  • Fairland, MN, (1911-1936). Kortet er skrevet på norsk! Bosetning i Koochiching fylke, påbegynt ca 1902 da de første nybyggerne kom. Stedet hadde navnet Feldman til ca 1912, oppkalt etter en av nybyggerne. Ole K. Scheie var en annen tidlig nybygger. Han drev butikk, og ble postmester da postkontoret åpnet 31.10.1911. Han kalte postkontoret Fairland, og det er oppkalt etter Fjærland som var hjemstedet hans i Norge. Scheie åpnet senere en landhandel sammen med Ole Sandsmark i Sandsmarks hjem, og postkontoret flyttet dit, der det var i virksomhet til 15.10.1936.
  • Farwell, MN, (1887-d.d.). target-stempel 1896, landpostbudstempel 1903. By i Ben Wade kommune i Pope fylke. Bosetningen begynte her i 1886 da Soo jernbanen ble anlagt. Farwell ble grunnlagt i 1887, og fikk bystatus i 1905. Navnet er muligens av det norske ordet "farvel". Ole Irgens var postmester da postkontoret ble opprettet 8.2.1887 i en liten bygning, før han bygde en butikk sammen med Jacob Jacobson i 1890. Han var postmester til 1900. Postkontoret som har postnummer 56327 er fortsatt i virksomhet.
  • Flak, MN, (1894-1926). Postkontor i Maple Grove kommune i Crow Wing fylke. Det var opprettet 13.10.1894, og har navn etter fødestedet i Norge til Peter Alberts (Albertson?) som var postmester. Postkontoret ble nedlagt 15.6.1926.
  • Flom, MN, (1895-d.d.), postkontor og kommune i Norman fylke, kommunen het tidligere Springfield. Stedet har navn etter Erik Flom fra Norge som kom hit i 1871. Tettstedet grodde fram fra ca 1880 med en liten landhandel eid av N.E. Nelson, som snart ble etterfulgt av en stor butikk som ble bygget av Melvin Kleven, Hans Skansgaard og Henry Vehle. Da Flom fikk postkontor 24.4.1895 ble Vehle postmester. Postkontoret er fortsatt i virksomhet, og har postnummer 56541.
  • Fodvang, MN, (1887-1913), tettsted i Marsh Grove kommune i Marshall fylke. Postkontoret åpnet 18.2.1887 med F.Y. Ophus som postmester, og var i virksomhet til 28.2.1913. Fodvang er det gamle navnet for Fåvang i Gudbrandsdalen.
  • Foldal, MN, (1883-1913). I Foldahl kommune i Marshall fylke.
  • Fosston, MN, (1883-d.d.). I Rosebud kommune i Polk fylke. Oppkalt etter første postmester Louis Foss som var født i Norge i 1849.
  • Fossum, MN, (1882-1911). Target-stempel 1911, duplex-stempel 1911. Kommune og postkontor i Norman fylke. Bosatt fra 1872, og kommunen ble organisert i 1881. Fossum er oppkalt etter et sted i Sør-Norge. Postkontoret åpnet 18.5.1882 med Anton Johnson som postmester, det lå først i landhandelen hans som var den første bygningen på stedet. Det ble nedlagt 31.8.1911.
  • Gunder, MN, (1905-1914), postkontor i Hangaard kommune i Clearwater fylke. Begge er oppkalt etter Gunder G. Hangaard fra Norge som var den første nybrottsmannen her. Postkontoret var i virksomhet fra 14.3.1905 med Hangaard som postmester, og det ble nedlagt 31.10.1914. Var han fra Hangaard i Øvre Rendalen i Hedmark? Mottaker av kortet på illustrasjonen heter Hangaard, det må være en slektning av postmesteren.
  • Hagan, MN, (1872-1907), postkontor i Big Bed kommune i Chippewa fylke (i Swift fylke 1881-1883). Oppkalt etter brødrene Ole (Ola) K. og Nils K. Hagen, de kom fra Røldal. Postkontoret åpnet 19.2.1872 med Neils Knudson som postmester, og var i virksomhet til 14.9.1907. Artikkel om Hagan, MN
  • Halstad, MN, (1884-d.d.). I Norman fylke. Oppkalt etter Ole Halstad fra Norge.
  • Haug, MN, (1897-1931). Doane-stempel 1908, 4-bar-stempel 1927 julekort skrevet på norsk/dansk. Bygdepostkontor i Soler kommune (oppkalt etter Solør i Norge) i Roseau fylke. Oppkalt etter nybygger Theodore E. Haug fra Norge. Han var første postmester da postkontoret åpnet 22.1.1897 på hans eiendom. Postkontoret flyttet i 1905 til landhandelen til Lorentz og Regina Hegstad, der det var til det ble nedlagt 31.10.1931.
  • Heiberg, MN, (1888-1916), jernbaneby i Wild Rice kommune, Norman fylke. Stedet som tidligere het Twin Valley er oppkalt etter Jorgen F. Heiberg som var født i Bergen 4.7.1861. Han emigrerte til Minnesota i 1881. Twin Valley ble flyttet i 1886 da jernbanen kom. Landhandler Karl Stenseth var postmester da postkontoret åpnet 1888. Han hadde denne stillingen til 1916 da postkontoret ble slått sammen med Twin Valley postkontor og fortsatte under dette navnet. Billedsiden av postkortet fra 1913.
  • Hendrum, MN, (1878-d.d.), by og kommune i Norman fylke. Oppkalt etter Hindrum gård i Norge der flere av nybyggerne kom fra. Det eneste stedet med navn som ligner er så vidt jeg vet Hindrem i Leksvik i Nord-Trøndelag. Hendrum kommune ble dannet 1880, byen grunnlagt 1883, og fikk bystatus i 1901. Johannes Hagen (1820-1902) var postmester på gården sin to miles nord for Hendrum da postkontoret ble opprettet 1878. Han hjalp til med organiseringen av kommunen og byen. Hans kone het Olava Hindrum Hagen, og det inspirerte vel til valget av navn for postkontoret. Det er fortsatt i virksomhet, og har postnummer 56550.
  • Hitterdal, MN, (1887-d.d.). By i Goose Prairie and Highland Grove kommune i Clay fylke. Oppkalt etter Hitterdal ved Notodden i Telemark. Blant de første nybyggerne var flere med navn Hitterdal. Bendt. O. Hitterdal var grunneier der byen ble bygd. Postnummer 56552.
  • Holt, MN, (1886-1908 og 1908-1969), kommune og tettsted i Marshall fylke. Holt er oppkalt etter en av de første nybyggerne her, Halvor Holte fra Norge, som kom hit i 1886. Kommunen ble dannet 1890, Holt fikk bystatus i 1915 og ble utskilt fra kommunen i 1916. Postkontoret var opprettet i 1886 med Ole C. Finberg som postmester. Det ble nedlagt 29.2.1908, med post til Sandridge. Sandridge postkontor, som var opprettet 1901, endret allerede 7.3.1908 navn til Holt, da var Nils Engebretson postmester. Holt postkontor ble nedlagt 1969.
  • Ihlen, MN, (1889-d.d.). By i Eden kommune i Pipestone fylke. Håndstempel flagg 1908, 4-bar 1910. Den første postmesteren var Carl Ihlen. Det var tre brødre Carl, Olaus and Hans Ihlen som reiste fra Christiania til U.S.A. - jeg vet ikke hvor de kom fra.
  • Kragnes, MN, (1884-1935), tettsted, jernbanestasjon og kommune i Clay fylke. Oppkalt etter Aanund Ole Kraaknes. Det var nok et vanskelig navn å ha over there, og han endret det til Andrew O. Kragnes. Han var en fremstående farmer, som kom fra Houston fylke i 1872. Han var født i Norge, og kom til U.S.A. i 1852 sammen med foreldrene som slo seg ned i Houston fylke. Han hjalp til med samfunnsutviklingen, han bygde kornsilo, tømmerlager, butikk og started maskinagentur. Postkontoret åpnet 4.2.1884 med William J. Bodkin som postmester, og det var i virksomhet til 31.8.1935.
  • Langhei, MN, (1871-1904) postkontor og kommune i Pope fylke. Upham oppgir at det er det norske ordet "lang hei", men jeg antar at stedet like gjerne kan være oppkalt etter en norsk nybygger med dette navnet. Postkontoret ble opprettet 27.1.1871 med Gunder Tharaldson som postmester. Det ble nedlagt 30.7.1904.
  • Namsos, MN, (1875-1904), jernbanestasjon i Kimball kommune i Jackson fylke. Oppkalt etter Namsos i Nord-Trøndelag. Postkontor fra 25.6.1875 med Carl Frovarts som postmester. Det ble nedlagt 13.8.1904.
  • Nerstrand, MN, (1877-d.d.), by i Wheeling kommune, Rice fylke. Bebodd fra 1855, byen grunnlagt 1885 av Osmund Osmundson fra Nedstrand i Tysvær i Rogaland. Han var født i Norge 1826, kom til U.S.A. i 1850 og til Nerstrand i 1856. Han hadde flere verv innen fylkesstyre og lovgivning. Han døde i 1914. Nerstrand fikk bystatus 1897. Postkontoret åpnet 14.11.1877 med landhandler Augen H. Brokke som postmester. Det er fortsatt i virksomhet, og har postnummer 55053.
  • Newfolden, MN, (1896-d.d.(?)), by i New Folden kommune i Marshall fylke. Humboldt postkontor var opprettet 26.11.1884 på farmen til postmester Ole Olson Lie. Navnet ble endret til Newfolden 6.1.1896, postkontoret flyttet til Oyve B. Bakkes landhandel, og han overtok som postmester. Dette lille senteret forsvant nesten over natten da jernbanen planla en stasjonsby to miles lenger nord på et sted som het Baltic, og som var bebodd fra 1882. Baltic overtok Newfolden-navnet i 1896, og Baltic-navnet ble gitt til et annet sted i samme kommune. Det ble fart på utviklingen da jernbanen kom i 1904, og Newfolden fikk bystatus i 1916. Kommunen New Folden og byen og postkontoret Newfolden er oppkalt etter Foldenfjord i Norge. Er det Foldfjord i Møre og Romsdal eller Foldfjorden i Nord-Trøndelag?
  • Nielsville, MN, (1883-d.d.). Doane-stempel 1908, precancel (feilstavet), jernbanestasjonby i Hubbard kommune i Polk fylke. Oppkalt etter Nils Olson Paulsrud. Han kom fra Norge i 1869, og kom hit i 1872 og slo seg ned ca 2 km nordvest for dagens Nielsville. Han tilbød posttjenester fra hjemmet sitt som ble kalt Old Nielsville etter at Nielsville postkontor ble opprettet 4.6.1883 med Andrew Plumpsen som postmester. Det er fortsatt i virksomhet og har postnummer 56568. Kortet i illustrasjonen ovenfor må være sendt til en slektning av Nils Paulsrud!  billedsiden. Her kan du lese mer om Nielsville, MN
  • Nora, MN, (1876-1903), tettsted og kommune i Pope fylke. Navnet er etter Norge, som var fedrelandet for mange av innbyggerne her. Postkontoret var i virksomhet fra 31.8.1876 med Frederick Calmeyer som postmester. Det ble nedlagt 31.1.1903.
  • Norden, MN, (1908-1934), jernbanestasjon og kommune i Koochiching fylke, fikk navnet etter norske nybyggere. Postkontoret var åpent fra 15.10.1908 med Mary Sorlie som postmester, og ble nedlagt 31.1.1934.
  • Norland, MN, (1873-1878), by i Eidsvold kommune i Lyon fylke. Stedet hadde først det lokale navnet Pumpa som de norske tidligere nybyggerne hadde gitt det på grunn av at her var det en vannpumpe for jernbanen. Senere ble stedet kalt Upper Yellow Medicine Crossing etter elven Yellow Medicine som renner her. Postkontoret åpnet 4.2.1873. Jernbanen grunnla byen i 1876, og de fikk bystatus i 1881. Postkontoret fikk navnet Minneota 4.2.1878, og avdelingsleder i jernbanen Harvey D. Frink ble postmester. Navnet Minneota er Dakota (det lokale indianerspråket) og betyr "mye vann". Postkontoret var i butikken hans på jernbanens eiendom på vestsiden av sporet. Da jernbanen bygde et nytt lager på andre siden av sporet, og andre bygninger kom til i nærheten, flyttet postkontoret hit, og lå da i butikken til den nye postmesteren Nils Winther Luth Jaeger. Jaeger var født i Norge i 1841, kom til Minnesota i 1868, til Lyon i 1874 og han var i mange år en fremstående forretningsmann.
  • Northland, MN, (1892-1908), postkontor og kommune i Polk fylke. Postkontoret åpnet 9.4.1892 i butikken til postmester John Votvedt (Vaatveit), han kom fra Norge ca 1888. Postkontoret ble nedlagt 15.4.1908.
  • Northland, MN, (1910-1922), postkontor i St. Louis fylke. Det var mange norske nybyggere her. Postkontoret var i virksomhet fra 28.6.1910 med Edward J. Cram som postmester. Det ble omgjort til underpostkontor for Hibbing 5.4.1922.
  • Norway Lake, MN, (1867-1914). Target 1883, Doane 1912, 4-bar 1913. Tettsted i Lake Andrew kommune i Kandiyohi fylke. Postkontoret ble opprettet 5.6.1867 med Andrew Railson som postmester. Stedet tilhørte inntil 1871 Norway Lake kommune og Monongalia fylke. Det meste av innsjøen Lake Norway ligger nå i Lake Andrew kommune, men en del av den ligger i nabokommunen som også heter Norway Lake. Postkontoret ble nedlagt 15.4.1914.
  • Odin, MN, (1880-d.d.), tettsted med bosetning fra 1868 i Odin og Town Lake kommune i Watonwan fylke. Byen ble grunnlagt av Western Town Lot Company i 1899 og fikk bystatus i 1902. Den er oppkalt etter den norrøne guden. Postkontoret åpnet i 1880. I følge Warren Upham: Minnesota Place Names het postkontoret til å begynne med Aasten's Town, men denne opplysningen er ikke bekreftet av Helbock: United States Post Offices, vol III - The Upper Midwest. Postkontoret er fortsatt i virksomhet og postnummeret er 56160.
  • Olberg, MN, (1901-1910), lite tettsted i Leon kommune i Clearwater fylke (Beltrami fylke til 1902), oppkalt etter Anton Olberg fra Norge som var en av pionerene her (samme kilde sier Henry Olberg et annet sted). Postkontoret åpnet 12.4.1901 med Henry Olberg som postmester, og det første året holdt postkontoret til i et tømmerhus på gården hans. Albert Anderson kjøpte huset i 1902 og flyttet det til Clearbrook. Han overtok som postmester og ble avisutgiver. Postkontoret skiftet 18.5.1910 navn til Clearbrook.
  • Oneland, MN og Onland, se Ulen.
  • Opstead, MN, (1889-1933). I Mille Lac kommune. Oppkalt etter John Skretting fra Opstad på Jæren.
  • Oscar Lake, MN, (1874-1887), postkontor i Holmes City kommune i Douglas fylke. Oppkalt etter kong Oscar I av Sverige og Norge. Andrew G Solbergh var postmester.
  • Oslo, MN, (1874-1875), postkontor i Freeborn fylke. Opprettet 2.2.1874 med Thors Hoff som postmester, og stengte allerede 12.7.1875.
  • Oslo, MN, (1879-1902), grend i Vernon kommune i Dodge fylke. Postkontoret åpnet 11.2.1879 med M.J. Ellingson som postmester. Det ble nedlagt 31.1.1902.
  • Oslo, MN, (1905-d.d.), by i Oak Park kommune i Marshall fylke. Postkontoret ble opprettet 17.5.1880 med navnet Granville og med Jacob B. Jacobson som postmester. Nedlagt 4.11.1881, og gjenopprettet 28.3.1884. Det lå i Polk fylke 1890-1905. Andrew J. Hilden var født i Norge i 1853, reiste til U.S.A. 1869 og kom til Granville 1896. Der kjøpte han en av de eksisterende butikkene og tok over postkontoret i 1897. I 1905 flyttet han butikken til dagens Oslo som da fikk bystatus sammen med postkontoret som endret navn til Oslo 18.5.1905. Byen skiftet 1907 navn til Soo City, og tilbake til Oslo 1908, men det ser ikke ut til at postkontoret fulgte denne endringen. Hilden flyttet til Baudette i 1910, der han døde i 1922. Oslo fikk bystatus på ny i 1912 og gikk ut av Oak Park kommune. Postkontoret finnes fremdeles, og postnummeret er 56744.
  • Peterson, MN, (1855-1862 og 1870-d.d.), by i Rushford kommune i Fillmore fylke. Byen vokste fram fra 1867 da jernbanen ble bygd, og Peter Peterson Haslerud donerte grunn til byen. Han var født i Norge 21.7.1828, kom til U.S.A. 1843 og døde 23.9.1880. Det første postkontoret åpnet 22.10.1855 med Knud Peterson som postmester. Midlertidig nedlagt fra 22.7.1858 til 12.1.1859 og fra 30.5.1860 til 23.12.1861. Det endret navn til Windom 30.4.1862, da var Frances J. Craig postmester. Nedlagt 24.10.1865, og gjenopprettet med navnet Peterson 21.12.1870 og Even A. Hjelle som postmester. Postkontoret er fortsatt i virksomhet og postnummeret er 55962.
  • Reiner, MN, (1906-1909), postkontor og kommune i Pennington fylke. Postkontoret åpnet 2.5.1906 med Reinhart Johnsrud som postmester, og er oppkalt etter ham. Postkontoret endret navn til Torgerson 3.5.1909.
  • Rollag, MN, (1880-1929), tettsted i Parke kommune i Clay fylke. Grid 1905, dots 1909, 4-bar 1911, 4-bar 1921. Det var først og fremst nordmenn og Yankee'er som slo seg til her, og stedet har navn etter Rollag i Numedal. Postkontoret åpnet 14.4.1880 med Christopher Nelson som postmester. Det ble nedlagt 15.10.1929. Fra 1954 holdes det årlige Western Minnesota Steam Threshers Reunion her (damptreskemaskintreff!).
  • Rustad, MN, (1907-1954), jernbanestasjonsby i Kurtz kommune i Clay fylke. Kurtz postkontor ble opprettet 16.11.1891 med landhandler Rasmus Kirkhorn som postmester. Navneendring til Rustad 23.5.1907 (Kirkhus var fortsatt postmester), det er oppkalt etter Samuel Rustad som var en norsk handelsmann her. Postkontoret ble nedlagt 31.1.1954.
  • Senjen, MN, (1896-1918), bygdepostkontor i Height of Land kommune som ligger ved innsjøen med samme navn, det er i Becker fylke. Stedet hadde landhandel og sagbruk, og må være oppkalt etter Senja. John G. Isachson var postmester da postkontoret ble opprettet 29.5.1896. Det ble nedlagt 15.8.1918.
  • Skyberg, MN, (1879-1951), tettsted i Kenyon kommune i Goodhue fylke. Doane 1909, 4-bar 1940. Det har navn etter Simon O. Skyberg fra Norge som sammen med dr. Ole Abelson åpnet en landhandel i 1887. Landhandler Abelson ble postmester da postkontoret åpnet 17.2.1879. Det var en jernbanestasjon her, men aktiviteten avtok etter 1920-tallet, og postkontoret ble nedlagt 30.11.1951.
  • Steen, MN, (1888-d.d.), by i Clinton kommune i Rock fylke. Grunnlagt sommeren 1888, og fikk bystatus 1942. Steen er oppkalt etter brødrene John P. og Ole P. Steen fra Norge. De hadde tatt homestead her ved siden av hverandre, og ga grunn til byen. Det var for det meste tyske nybyggere her, og stedet og jernbanestasjonen het tidligere Virginia. Postkontoret åpnet 24.8.1888 med Christian Clemmetson som postmester. Postnummeret er 56173.
  • Storden, MN, (1875-d.d.). Enringsstempel 1891, Doane #3 1905 (kort fra Florø!), Doane #4 1907. Storden kommune ble etablert 30. mars 1875 i Cottonwood fylke. Det het Westbrook kommune til 1872, og fikk da navnet Town of Norsk pga. de mange norske nybyggerne. Navnet ble senere endret til Storden, oppkalt etter Nels Storden fra Norge som var en av de første nybyggerne som kom hit. Han kom ganske sikkert fra Stord, fordi navneendringen ble foreslått av en mann ved navn John Fitcha - etternavnet hans er antakelig en amerikanisering av Fitjar, så han kom nok fra Fitjar på Stord. Byen Storden ble grunnlagt 1903, og fikk bystatus i 1921. Postkontoret åpnet 17.6.1875 med Ole Christopherson som postmester på farmen hans. Postkontoret flyttet i 1903 til Copenhagen som lå en mile nord og vest for Storden. Copenhagen ble etter hvert absorbert av Storden. Postnummeret er 56174.
  • Tofte, MN, (1897-d.d.(?)), kommune og tettsted i Cook fylke. Oppkalt etter tvillingbrødrene John og Andrew Tofte som hadde etternavnet fra hjemstedet sitt i Bergensområdet. Toftebrødrene og brødrene Torger og Hans O. Engelsen kom hit i 1893, og de kalte stedet Carlton fordi bosetningen var i skråningen nedenfor Carlton Peak. Dette navnet var imidlertid i bruk allerede, og de endret det til sitt hjemsted i Norge. Postkontoret var i sving fra 28.10.1897 med Hans Engelsen som postmester. Edward Toftey kom i 1899, han åpnet den første møllen som ga arbeid til 25 mann. Det meste av byen ble ødelagt av en skogbrann i 1910, men ble bygd opp igjen. Postkontoret er antakelig åpent ennå, postnummeret er 55615. Les mer om fiskerihistorien i Tofte.
  • Tordenskjold, MN, (1870-1904), postkontor og kommune i Otter Tail fylke. Kommunen ble til i 1869 med navnet Blooming Grove, men endret allerede året etter navn til Tordenskjold, oppkalt etter den norske sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold. Postkontoret ble opprettet 27.10.1870 med Kelmer (Helmer?) Hoff som postmester. Stavemåten Tordenskiold er også sett. Det ble nedlagt 13.2.1904.
  • Torfin, MN, (1907-1914), tettsted i Palmville kommune i Roseau fylke. Postkontoret ble opprettet 1907 med Iver Torfin som postmester. Upham opplyser at han var norsk, og at han var født i Iowa i 1863. Jeg antar det betyr at han hadde norske foreldre. Han kom til Roseau i 1887, og tjenestegjorde som rettskontorist for Roseau fylke 1895-1905, da han flyttet til Wannaska og var bl.a. brannvekter fra 1911 til han døde i 1918. Hans kone Petra, tidligere jordmor, eide og drev Torfin Hotel and Restaurant i Wannaska 1915-1925. Hun døde i 1945. Postkontoret i Torfin åpnet 7.6.1907 med Horace W. Sutton som postmester, og var i virksomhet til 28.2.1914.
  • Torgerson, MN, (1909-1915), postkontor i Reiner kommune i Pennington fylke. Postkontoret endret navn fra Reiner 3.5.1909 og Michael (Mikkel) Torgerson var ny postmester. Nedlagt 15.6.1915.
  • Ulen, MN, (1884-1885 og 1887-d.d.(?)), by og kommune i Clay fylke. Har navn etter stedets første innbygger, Ole Ulen som var født i Norge 18.4.1818. Han kom til U.S.A. 1851 og til Houston fylke i Minnesota 1853 og var farmer der til 1867. Han flyttet hit til Clay fylke i 1872. Postkontoret åpnet 29.4.1884 med landhandler Tallak Aaneland (Ole Odneland) som postmester. Det endret navn til Oneland 30.7.1885, oppkalt etter postmesteren. Navneformen Onland er brukt fra 25.3.1886. Da jernbanen kom i 1886 lå Odnelandbutikken i veien for sporet, og ble flyttet østover og inn på Regelstads farm. Ole Asleson grunnla et byområde på deler av Ole Ulens homestead, og postkontoret endret navn til Ulen 17.3.1887 med Odneland fortsatt som postmester. Postkontoret ble reorganisert i 1887 og kolonialhandler Ole Christian Melbye ble postmester. Melbye flyttet inn i det første huset innen bygrensen i 1887. Ulen fikk bystatus i 1896.
  • Viking, MN, (1890-d.d.), jernbanestasjonsby og kommune i Marshall fylke. Kommunen ble til i 1884, og var navngitt av Hans P. Hansen som var luthersk prest i Warren. Postkontoret åpnet 2.8.1890 og Tobias Hanson var postmester. Stedet vokste med jernbanen, og her kom etter hvert tre kornsiloer og diverse småindustri. Viking fikk bystatus i 1921. Postnummeret er 56760.
  • Vineland, MN (1873-1888), postkontor i Sandnes kommune i Yellow Medicine fylke, oppkalt etter det norrøne Vinland. O.P. Reishus var postmester fra postkontoret åpnet 10.2.1873 til det endret navn til Cottonwood (Lyon fylke) 4.10.1888.
  • Vineland, MN, (1891-1921), havneby nær utløpet av Mille Lacs-sjøen, Kathio kommune i Mille Lacs fylke. Oppkalt etter det norrøne Vinland. Postkontoret ble opprettet 21.1.1891 med Alvin Barrett som postmester, og endret 28.11.1921 navn til Wigwam Bay, da var Wilbur M. Humason postmester. Det ble nedlagt 15.2.1929.
  • Wegdahl, MN, (1871-1957), jernbanestasjonsby i Sparta kommune, Chippewa fylke. Håndskrevet 1873, 1873 detalj, target 1877, target 1884, Doane 1910, 4-bar 1924, 4-bar 1927, toringsstempel 1929. Stedet het først Myers (etter Myers Creamery - meieriutsalg, This is the Creamery), men endret navn til Wegdahl da postkontoret ble opprettet 6.1.1871 med landhandler Henning Arntzen (Arndtsen) Wegdahl som postmester. Navnet er nok fra hjemstedet hans i Norge. Postkontoret holdt til i denne landhandelen til det ble nedlagt 26.7.1957 og erstattet av et underpostkontor (Wegdahl Rural Branch) fram til 10.7.1959. Sambo-kolonialbutikken var bygget fem fot høyere enn hovedgaten i Wegdahl, og betongfortauet foran butikken ble brukt som scene for lokale talenter.
  • Winger, MN, (1886-d.d.), by og kommune i Polk fylke. Doane 1907, 4-bar 1914. Norske nybyggere kalte opp stedet etter Vinger i Gudbrandsdalen. Det begynte med en landhandel som Ingebret (Ingmar K. ?) Messelt bygde i 1885, der han også ble første postmester da postkontoret åpnet 27.8.1886. I 1889 var mesteparten av tettstedet på Gullek Overlands eiendom. Han solgte denne til Minnesota Land and Trust Company i 1904 og flyttet til Fertile der han døde i 1909. Soo-jernbanen grunnla byen i 1905, og den fikk bystatus i 1921. Postnummeret er 56592.
  • Aastad, MN, (1880-1881 og 1881-1905), tettsted og kommune på grensen mellom Grant og Otter Tail fylker. Aastad kommune i Otter Tail ble dannet 1871. Den er oppkalt etter Gilbert Aastad fra Norge som var en av de første nybyggerne her. Postkontoret åpnet 13.4.1880 med Knudt D. Erickson som postmester. Det endret navn til Lillemon 8.6.1881 og Henry J. Lillimon overtok som postmester, Lillemon lå i Grant fylke. Det var i virksomhet til 14.10.1905.
    Nytt postkontor åpnet i Aastad 22.7.1881. Også dette hadde Knudt D. Erickson som postmester, og tettstedet utviklet seg fra 1881 med butikker og forretningsdrift. Postkontoret lå i Otter Tail 1881-1894 og 1898-1901, resten av tiden i Grant fylke. Det ble nedlagt 14.8.1905.

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Domaas, MN, (1907-1915), postkontor i Washkish kommune i Beltrami fylke. Sophia Miller var postmester ved opprettelsen av postkontoret 1907. Er det noen som vet om Domaas er norsk? Etter Domaas gård på Dombås?
    • Eggen, MN, (1897-1901), postkontor i Hoff kommune i Pope fylke. Ole Eggen var postmester.
    • Ellerth, MN, (1898-1913). Kortet er skrevet på norsk. Ellerth Sagnes var postmester.
    • Evan, MN, (1886-d.d.(?)), stasjonsby i Prairieville kommune i Brown fylke. Oppkalt etter en dame med navn Eva.
      I http://browncountyhistorymnusa.org/monuments1.html står det at Eva var kona til Nels Hanson: "On May 24, 1887 Nels Hanson platted the small railroad station point in Section 8 of Prairieville Township as "Hanson Station". A post office had been established in 1886 named Evan by the first postmaster Martin Norseth, in honor of Hanson’s wife, Eva. The village contained a creamery and grain elevator 1895, bank, and numerous other stores. State Highway 68, 17 miles west northwest of New Ulm."
      I Minnesota Place Names http://mnplaces.mnhs.org/index.cfm står det: "EVAN, a railway village in section 8, Prairieville, was first platted as Hanson station in May 1887 by Nels Hanson and became an incorporated village March 22, 1904. A post office was established in 1886, named Evan by the first postmaster, Martin Norseth, for his wife, Eva, and its name was transferred to this village." Man kan altstå få inntrykk av at Eva var kona til Martin Norseth hvis man bare leser siste setningen.
      Jeg forstår dette slik at Evan, MN er oppkalt etter Eva som var kona til Nels Hanson. Så gjenstår det å finne ut om Eva og Nels Hanson var norske.
      Postkontoret er 56238. Det bor omtrent 83 personer der nå.
    • Farris, MN, (1898-1915), stasjonsby i Farden kommune i Hubbard fylke (oppkalt etter den norske nybyggeren Ole J. Farden). Farris het tidligere Graceland, og Fred A. Silver var postmester. Er dette stedet oppkalt etter Farris i Vestfold?
    • Inger, MN, (1912-1954). I Itasca fylke. Oppkalt etter en av pionerene.
    • Jelle, MN, (1903-1938), postkontor i Hamre kommune i Beltrami fylke. Doane 1910, 4-bar 1912. Louis Jelle var første postmester.
    • Jonstad, MN, (1902-1914), postkontor i Moose River kommune i Marshall fylke. John Larsen var postmester.
    • Koland, MN, (1902-1909), postkontor i East Park kommune i Marshall fylke. John Koland var postmester. Postkontoret lå i butikken til Knute Hodne, han var norsk.
    • Lerdal, MN, (1892-1903), grend i Riceland kommune i Freehorn fylke. Oppkalt etter Lærdal? Jens O. Share var postmester.
    • Lillo, MN, (1899-1919). I Equality kommune i Red Lake fylke. Postmester Magnus Johnson.
    • Lysne, MN, (1897-1912), stasjonsby i Havana kommune i Steele fylke. Det er et skandinavisk navn - men er det norsk? Stedet het tidligere Anderson. Christopher Hillestad var postmester da postkontoret ble opprettet 1897.
    • Norland, MN, (1878-1937), i McKinley kommune i Kittson fylke. Det er oppkalt etter Harry Norland, og kona Clara var postmester. Jeg vet ikke hvor de kom fra.
    • Nymore, MN, (1904-1923). Doane 1909, 4-bar 1917. Tettsted ved Mississippi-elven i Bemidji kommune i Beltrami fylke. Oppkalt etter Martin Nye som var en pioner i Bemidji, og var veteran fra borgerkrigen (1861-65). Postkontoret åpnet 9.8.1904 med Oliver J. Tagley som postmester, og ble nedlagt 15.12.1923. Nymore ligger i dag innen grensene til byen Bemidji. Jeg har ikke klart å bekrefte tidligere opplysninger om at Martin Nye kom fra Norge, og at han var postmester her.
    • Oklee, MN, (1912-d.d.), oppkalt etter Ole K. Lee (Li?), skandinavisk nybygger.
    • Ostlun, MN, (1901-1917), postkontor i Seavey kommune i Aitkin fylke. Antakelig fra Østlund. Er det norsk eller svensk? John Johnson var postmester da postkontoret åpnet 1901.
      Kort stemplet Ostlun 1913, bildesiden viser Romsdalen, Kars Church, Norway. Jeg finner ingen kirke med dette navnet i Romsdal, og det kan være feilskrevet for korskirke?
    • Oye, MN, (1902-1908), i Lyons kommune i Wadena fylke. Betyr navnet Øye? Postmester John Olson.
    • Oylen, MN, (1906-1908), i Lyons kommune i Wadena fylke. Postmester Henry J Trana.
    • Skime, MN, (1910-1960). 4-bar 1916, 4-bar 1923, bygd i Reine kommune (etter Reine i Lofoten?) i Roseau fylke. Oppkalt etter landhandler Alfred Skime. Han solgte butikken til Alfred Loken (Løken?) som ble postmester da postkontoret ble opprettet 27.4.1910. Det ble omgjort til Rural Branch 1.3.1960 og nedlagt 31.8.1964.
    • Sundby, MN, (1902-1915). jernbanestasjon og postkontor i St. Louis fylke. Kan høres norsk ut?
    • Syre, MN, (1891-1936), i Norman fylke. Postmester Swen Syre.
    • Thor, MN, (1904-1937), tettsted i Lee kommune i Aitkin fylke. Er det et norrønt navn? Jonas Frederickson var første postmester.
    • Thorwick, MN, (1896-1909), postkontor i Agder kommune i Marshall fylke. Oppkalt etter Marie Thorwick, som ble postmester ved opprettelsen av postkontoret 26.12.1896. Navnet ble endret til Agder 4.9.1909. Kan dette være Marie Torviken fra Eid i Romsdal - født 1860, ugift i 1881 da hun utvandret til U.S.A.?


Missouri

  • Valhalla, MO (nedlagt). Etter det norrøne Valhall.

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Olean, MO, (1885-d.d.). Kan det være oppkalt etter Ole Bull og hans ideelle samfunn Oleana i Pennsylvania?


Montana

  • Ingen sikre norvegiana fra Montana. Det er litt rart, for det var svært mange nordmenn som reiste hit.

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Hogeland, MT, (1928-d.d.). Oppkalt etter A.H. Hogeland, chief engineer for Great Northern Railroad. Postnummer 59529.


Nebraska

  • Norway, NE (1887-1935). Stasjonsbyen Norway ble gitt dette navnet av jernbaneselskapet Chicago, Burlington og Quincy da banen ble lagt gjennom området.

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Hansen, NE, (1879-1956). I følge Nebraska Place Names (1925) er byen oppkalt etter en bygningsingeniør som bodde i St. Joseph, Missouri. Han arbeidet på jernbanen da stasjonsbyen ble grunnlagt.


New Jersey

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Alle Bergen-navn fra New Jersey og New York er usikre:
      - Bergen (1833-1840), Bergenfield (1833-d.d.) og Bergen Mall Sta. (1957-d.d.) i Bergen fylke, NJ.
      - Bergen (184-1853) og (1865-1873), Bergen Point (1849-1889), Bergen Point Sta. (?-d.d.), Bergen Sta. (1905-d.d.), Bergenline Avenue Sta. (?-d.d.) og North Bergen (1936-d.d.) i Hudson fylke, NJ.
      - Bergen Iron Works (1848-1850 og 1850-1865) i Monmouth fylke, NJ.
      Noen kilder antyder at Bergen-navnene kommer fra Hans Hansen Bergen. Han var født i eller nær Bergen, og utvandret til Holland en gang før 1633. Herfra utvandret han i 1633 til New Amsterdam (senere New York), og han eide betydelige eiendommer på Manhattan. Han er stamfar til alle med etternavn Bergen i New York og New Jersey. Du kan lese mer om ham her og her.
      Andre kilder sier Bergensnavnet kommer fra byen Bergen i Holland, se for eksempel denne siden her, eller en av disse sidene om Bergenfield her og her.


New York

  • Norway, NY (1813-1929). Landsby i Norway kommune i Herkimer fylke. De første nybyggerne som slo seg ned her, kom i 1788/89. De kom ikke fra Norge, men fra Ny Englandstaten Rhode Island. Postkontoret åpnet i 1813. Norway kommune blomstret og vokste på begynnelsen av 1800-tallet, og i 1825 bodde det om lag 1600 personer i Norway. Næringsveiene var til å begynne med knyttet til tømmerdrift og produksjon av pottaske, senere kom hotell, garveri, meieri og osteproduksjon som ble en spesialitet. Nedgangstidene startet i siste halvdel av 1800-tallet. Skogen var hogd ut og sagbrukene ble nedlagt eller flyttet. De viktige samferdselsårene jernbane, Eriekanalen og nye veier gikk ikke innom Norway. Midt på 1850-tallet var det 150 innbyggere i Norway Village, og det ble redusert til 144 i 1900, mens det da var 800 innbyggere i Norway kommune. Postkontoret ble nedlagt i 1929. I dag bor det ca 700 mennesker i kommunen.
    Opplysningene er hentet fra artikkelen "Norway, New York" av Svein Andreassen i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr 3/2002.
  • Valhalla, NY (1861-d.d.). Etter det norrøne Valhall. Postnummer 10595.

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Alle Bergen-navn fra New Jersey og New York er usikre:
      Bergen (1814-d.d.), East Bergen (1844-1863), North Bergen (1833-1905) og West Bergen (1841-1931) i Genesee fylke, NY
      Noen kilder antyder at Bergen-navnene kommer fra Hans Hansen Bergen. Han var født i eller nær Bergen, og utvandret til Holland en gang før 1633. Herfra utvandret han i 1633 til New Amsterdam (senere New York), og han eide betydelige eiendommer på Manhattan. Han er stamfar til alle med etternavn Bergen i New York og New Jersey. Du kan lese mer om ham her og her.
      Andre kilder sier Bergensnavnet kommer fra byen Bergen i Holland.


North Carolina

  • Norman, NC (1911-d.d.), i Richmond fylke. Postnummer 28367.


North Dakota
Opplysninger bl.a. fra: Douglas A. Wick: "North Dakota Place Names" (1988, ISBN 0-9632837-6-6).

  • Arnegard, ND, (1906-d.d.). Bygdepostkontor i McKenzie fylke, etablert 14.7.1906 med Gerhard A. Stenehjem som postmester. Oppkalt etter Oscar Arnegard fra Norge, pioneer settler. Arnegard kommune ble grunnlagt i 1913, og Arnegard som fikk bystatus i 1920 nådde en topp i folketallet med 254 innbyggere i 1930. Postnummeret er 58835.
  • Berg, ND, (1905-1944). Bygdepostkontor i McKenzie fylke, opprettet 23.6.1905 med Julius I. Berg som postmester. Han var født i 1863, og kom hit i 1904 fra Solør. Han døde i 1945. Noen kilder sier stedet var oppkalt etter en annen nybygger, Hans Berg. Postkontoret holdt til i en stor bygning med torvtak ("sod house"). Innbyggertallet var 10 i 1920. Postkontoret flyttet to miles sydvest i 1936 til hjemmet til postmester Florence Ellen Rice. Det ble nedlagt 31.10.1944.
  • Bergen, ND, (1905-1979). Bergen postkontor i McHenry fylke ble opprettet 7.11.1905 med Oscar Sawby som postmester, og oppkalt etter den norske byen, der mange av nybyggerne kom fra. Jernbanen kom hit i 1907. Bergen lå i Voltaire kommune som ble opprettet i 1929. I 1930 var det 98 innbyggere her, men det sank til bare 20 i 1980. Postkontoret, som hadde postnummer 58717, ble nedlagt 9.1.1979.
  • Breien, ND, (1916-1985). Jernbanestasjonen Parkin ble grunnlagt i 1915 i New Hope kommune, Morton fylke. Postkontoret ble opprettet 6.5.1916 med Ellen J. Ring som postmester, men navnet ble endret til Breien av bygrunnlegger og kornsiloeier Edward Jacobson, oppkalt etter en av hans norske slektninger. Navnet ble valgt fra en liste med 12 forslag som var innsendt til myndighetene etter at navnet Parkin var avslått for postkontoret pga. fare for forveksling ned et annet og nylig nedlagt postkontor med samme navn. Innbyggertallet kom aldri over 40, og postkontoret, som hadde postnummer 58525, stengte 21.6.1985.
  • Burnstad, ND, (1907-1979), stasjonsby i Red Lake kommune i Logan fylke. Oppkalt etter Christ P. Burnstad, "Logan County Cattle Baron of North Dakota". Postkontoret åpnet 1907 med Nellie Smith som postmester. Les mer om Burnstad.
  • Daglum, ND, (1906-1920). Stedet Daglum var grunnlagt 1900 i Simpson kommune, Stark fylke. Postkontoret åpnet 12.11.1906 med landhandler John O. Daglum som postmester. De fleste innbyggerne her var norske, og kom hit via Beresford, South Dakota. Postkontoret stengte 31.3.1920, og da var det 10 innbyggere her. Skolen i Daglum var i virksomhet 1907-1961.
  • Dahlen, ND, (1913-1983). Postkontoret i jernbanestasjonsbyen Dahlen ble opprettet 20.8.1913, med George B. "Byron" Frost som postmester. Det lå i Dahlen kommune i Nelson fylke. Kommunen og stasjonsbyen var oppkalt etter Elling N. Dahlen fra Norge som kom hit med 8 sønner i 1881, og familiemedlemmene var involvert i forretningsdrift her i mange år. 200 innbyggere ble det rapportert om i 1920, mot 75 i 1960. Dahlen hadde postnummer 58224. Postkontoret ble faktisk nedlagt 30.6.1983, men noen offentlige registre ikke fikk det med seg før 1.5.1985.
  • Egeland, ND, (1905-d.d.), stasjonsby grunnlagt 1905, dels i Victor, dels i Lewis kommune, i Towner fylke. Rasmus Rasmussen hadde først tatt homestead her i 1894. Stedet har navn etter Axel Egeland, født i Drammen i 1875. Han var bankmann i byen Bisbee like ved, og med i styret for Soo-jernbane som opprettet denne stasjonen. Her kan du lese mer om Axel Egeland. Grunn ble solgt i Egeland 9.8.1905, og allerede 23.8. samme år flyttet landhandelen og postkontoret Lakeview hit. Lakeview lå fire miles sørøst for Egeland, og postkontoret der var opprettet i 1903. John M. Borgerson fortsatte som landhandler og postmester i Egeland. Egeland fikk bystatus 18.10.1905, og nådde en topp i innbyggertallet med 333 i 1930. Postkontoret er fortsatt i virksomhet, og har postnummer 58331.
  • Frettim, ND, (1904-1913), bygd i Frettim kommune i Kidder fylke. Navn etter Hans Frettim (1865-1921). Han kom fra Norge i 1866, og fikk homestead i Kidder i 1899. Han ble postmester da stedet fikk postkontor 24.10.1904. Det var også meieriutsalg, landhandel og flere hus her. Da jernbanen ble lagt forbi Frettim i 1911 uten at det kom stasjon her, så flyttet mesteparten av aktiviteten til den nye stasjonsbyen Robinson fem miles unna. Postkontoret ble nedlagt 30.4.1913. Feilstavinger Frettin og Frettum er også sett.
  • Galchutt, ND, (1891-1978), stasjonsby i Abercrombie kommune, Richland fylke, oppkalt etter Hans Galchutt som kom hit i 1882 og bygde en landhandel, lagerbygg og kornsilo. Tre søsken emigrerte til USA deriblant Hans. Han var født og vokste opp på Liland, Borge i Vestvågøy, Lofoten. Han var født Simonsen, og tok navnet Galchutt (som er en amerikaniserig av et tysk navn) etter sin mors stefar. Han emigrerte i 1870, og slo seg etter hvert ned i Nord-Dakota i 1879. Det finnes en rekke etterkommere i dag med navnet Galchutt i USA. (Takk til Knut Klevstad, Alta for opplysninger. Hans Galchutt var onkel til Klevstads morfar.)
    Postkontoret åpnet 30.1.1891 med Hans Galchutt som postmester. 4-bar 1929 (ekspressbrev), 4-bar 1940.
    Gjennom mesteparten av det tyvende århundret bodde det om lag 100 mennesker her. Fru Marvin Johnson pensjonerte seg som postmester i 1978 etter mer enn 30 års tjeneste, og postkontoret ble nedlagt. Postnummeret var 58034.
  • Hamar, ND, (1906-1974). Bosetningen begynte her i 1905, i påvente av jernbanen som kom i 1906. Postkontoret ble opprettet 18.8.1906 med Erland Christoffersen som postmester. Han kalte stedet Hamar etter den største byen i hjemfylket hans, Hedmark. Stedet lå i Freeborn kommune i Eddy fylke, og grunnen var opprinnelig eid av Stena "Prairie Queen" Peterson. Toppen i innbyggertallet var 150 i 1920, men har vært under 100 siden andre verdenskrig. Hamar hadde postnummer 58336. Postkontoret ble 31.1.1974 omgjort til ""Community Post Office" med Tolna. Fra Wikipedia kommer denne forklaringen: "A community post office (or CPO), a contract postal unit providing services in a small community in which other types of post office facilities have been discontinued.".
  • Heimdal, ND, (1910-1991), stasjonsby, grunnlagt i 1912 i Heimdal kommune, Wells fylke. Stasjonsbyen har navn etter kommunen som er oppkalt etter den norrøne guden. Heimdal kunne se tusen mil bort og høre gresset gro, og derfor var han satt til å vokte regnbuen Bifrost som førte fra Åsgard til de andre verdener. Postkontoret i Heimdal ble etablert 22.10.1910 med Ole H. Backen som postmester. Heimdal hadde postnummer 58342, og hadde det største innbyggertallet, 148, i 1960. Postkontoret ble nedlagt for flere år siden.
  • Landa, ND, (1904-1991). Denne stasjonsbyen var planlagt i 1903 som Strabane, men da bosettingen tok til i 1904 endret de norske nybyggerne navnet til Landa, oppkalt etter Daniel D. Landa (1875-1953) og søskenbarnet hans Theodore T. Landa. De kom fra Norge og slo seg ned her i 1900. Landa lå i Scotia kommune i Bottineau fylke. Postkontoret var vedtatt opprettet som Lauda 9.8.1904 med Jonas J. Johnson som postmester, men bestemmelsen ble omgjort. Postkontoret ble først etablert 13.1.1905 med Andrew Helgeson som postmester, og med korrigert stavemåte. I løpet av byens boom-periode ble det sagt at lageragenten var den eneste personen i byen som ikke var norsk. Landa fikk bystatus i 1922, og nådde maks. innbyggertall med 154 i 1920. Landa hadde postnummer 5858749, og postkontoret ble nedlagt i 1991.
  • Langberg, ND, (1910-1919), bygdepostkontor og kommune i Bowman fylke. Oppkalt etter Trygve Langberg. Han var nybygger her, men reiste i 1913 til California for å bli Syvende Dags Adventist-prest. Postkontoret åpnet 5.2.1910 med enke Suzie Cook Parks som postmester, hun giftet seg med Odin Angell Ostness i 1911. Postkontoret holdt til på forskjellige steder i området til det ble nedlagt 30.6.1919.
  • Larvik, ND (1899-1902), bygdepostkontor i Emmons fylke, 12 miles syd for Strasbourg. Opprettet 27.5.1899 med Brynhjolf Stolee (norsk navn?) som postmester. Postkontoret var oppkalt etter Larvik i Vestfold, og ble nedlagt allerede 31.10.1902.
  • Larvik, ND, (1908-1911). Brofy postkontor ble opprettet 3.1.1906 i McCulley kommune i Emmons fylke, med Alice L. Brophy som postmester. Stedet hadde tidligere hett Godkin. Postkontoret lå i landhandelen til hennes mann, L.W. Brophy. Han hadde søkt om at postkontoret skulle opprettes med navnet Brophyston, men det ble avslått. Brophy-ene flyttet, og den nye postmesteren William A. Foell endret navnet til Larvik 28.1.1908. Det er to oppfatninger av navnets opprinnelse, enten at stedet er oppkalt etter den norske byen, eller at det er oppkalt etter grunneier Edward Larwick (kom han fra Larvik i Vestfold mon tro?). Samme stempel, 1910.
    I mellomtiden hadde en rivaliserende by kalt Tempelton vokst opp på andre siden av jernbanelinjen, og etter tre års konkurranse slo de to byene seg sammen i 1911 og tok navnet Temvik.
  • Lein, ND, (1905-1908), bygdepostkontor i Lein kommune i Burleigh fylke. Navn etter postmester Bernt M. Lein og John Martin Lein. De var fra Frosta i Trøndelag.
  • Melby, ND. Det har vært to postkontor med dette navnet i North Dakota.
    Melby, ND i McHenry kommune i Foster fylke, (1890-1899), oppkalt etter postmester Knut Melby.
    Melby, ND i Clay Butte kommune i Dunn fylke, (1907-1914), oppkalt etter postmester og lærer Carl Ludwig Melby fra Hurdal.
  • Mohall, ND, (1902-d.d.). Stasjonsby i Renville fylke, ble grunnlagt i 1901 med navnet Hall, men ble endret til Mohall for å unngå forvekslinger med andre byer. Begge navnene er etter avismannen Martin O. Hall, født i Norge 30.10.1853, og død 1925. Postkontoret åpnet 24.2.1902 med Hall som postmester. Det høyeste innbyggertallet for Mohall var 1.073 i 1950. Postkontoret er fremdeles i virksomhet, og postnummeret er 58761. Halls datter har skrevet om "The Early History of Mohall, North Dakota".
  • Nanson, ND, (1905-1981). Denne stasjonsbyen i Rice kommune i McKenzie fylke ble grunnlagt i 1905 med navnet Selden, men ble nesten fra begynnelsen kalt Nanson av de norske nybyggerne, for å ære Fridtjof Nansen. Postkontoret ble etablert 11.12.1905 med Olaf H. Johnson som postmester. Innbyggertallet var 125 i 1920, med en nedgang til bare 25 i 1960. Postkontoret, som hadde postnummer 58354, ble faktisk nedlagt 9.1.1981, mens postale kilder sier 25.6.1982.
  • Newburg, ND, (1905-d.d.). Etter nybygger Andrew H Newborg. Han var fra i nærheten av Trondheim og var gift med Karen Elisa Ryum.
  • Norge, ND, (1907-1913), bygdepostkontor i DeWitt kommune i Divide fylke. Navnet var et kompromiss etter at de skandinaviske innbyggerne ikke kunne bli enige om hvem av dem stedet skulle kalles opp etter, og etter at det første kompromissforslaget Green Valley ikke fikk gjennomslag. Postkontoret var opprettet 15.11.1907 med landhandler Irvin R. Smith (innfødt fra Illinois) som postmester. C.H. Hoff, også fra Illionois, hadde en jernvarehandel, og William Priest åpnet en bank. Soo-jernbanen etablerte den nye stasjonsbyen Fortuna bare en mile lenger vest i 1913, og 10.10.1913 stengte Norge postkontor, og ble erstattet neste dag av Fortuna postkontor.
  • Norton, ND, (1892-1932), bygdesamfunn i Norton kommune i Walsh fylke. Da Galt postkontor i Norton kommune stengte 20.5.1892, ble det erstattet neste dag av Norton postkontor, med Per E. Peterson som postmester. Norton postkontor tok navnet etter kommunen, som i hadde fått dette navnet i 1883 som et kompromiss, da de norske innvandrerne ble ikke enige om stedet skulle hete Nordford (Nordfjord?) eller Nordland. Norton hadde 15 innbyggere i 1920, og postkontoret ble nedlagt 30.7.1932.
  • Numedahl, ND, (1898-1926). Bygdepostkontor opprettet 27.6.1898 med Halvor Halvorson som postmester. Oppkalt etter Numedal. Postkontoret lå i Hope kommune i Cavalier fylke, det flyttet noe senere litt lenger vest i samme kommune til et lite tettsted som vokste opp der. Et innbyggertall på 10 ble det meldt om i 1920. Numedahl postkontor ble nedlagt 31.8.1926.
  • Petersberg, ND, (1883-1884), og Petersburg, (1884-d.d.). Stasjonsbyen Petersberg ble grunnlagt i 1882 i Petersburg kommune i Nelson fylke. Levi H. Peterson og M.N. Johnson grunnla byen, og Peterson vant i mynt og kron om hvem som skulle gi byen navn. Han kalte den opp etter sitt fødested Petersborg i Telemark. (Hvor i Telemark ligger det?) Postkontoret ble etablert 6.3.1883 med Peterson som postmester. Navnet ble endret til Petersburg 18.12.1884, angivelig fordi alle skrev navnet slik likevel. Petersburg fikk bystatus i 1906, og nådde en topp i innbyggertallet med 367 i 1920. Postnummeret er 58282.
  • Rudser, ND, (1906-1917), postkontor i Smokey Butte kommune i Divide fylke. Torgeir Teigum opplyser at mange fra samme grend i Skjåk utvandret til dette stedet. De kom fra gårder med samme navn - Rudsar. Postkontoret lå i landhandelen til Peter Rudser som ble postmester da postkontoret åpnet 23.2.1906. Det var i virksomhet til 15.3.1917.
  • Skogmo, ND, (1904-1932), bygd i Cransville kommune i Sheridan fylke. John T. Skogmo var postmester, han hadde røtter fra Overhalla i Nord-Trøndelag. Dag Henriksbø har skrevet denne fine artikkelen om Skogmo.
  • Svold, ND, (1899-1943). Dette var en islandsk nybyggerbosetning som startet i 1897 i Advance kommune i Pembina fylke. Det ville vanligvis ikke kvalifisere til å bli kalt Norvegiana, men når navnet er hentet fra sagaenes Svolder, der Olav Tryggvason falt, så holder vel det. Navnet ble valgt fra en liste som ble oversendt til myndighetene som ville ha et navn med liten fare for forvekslinger. Postkontoret åpnet 5.5.1899 med Halldor Vivatson som postmester. Han drev en landhandel som var et lokalt landemerke i mange år. Postkontoret ble nedlagt 30.6.1943. I 1960 var det 11 innbyggere i Svold.
  • Temvik, ND, (1911-1968). Navnet er sammensatt av "Tem" og "vik" fra byene Tempelton og Larvik som ble slått sammen i 1911. De lå i McCulley kommune i Emmons fylke. Navnet ble valgt etter at det første forslaget Union City ikke ble godkjent. Temvik postkontor åpnet 9.5.1911, og Ezra P. Zunkel var postmester. Maks innbyggertall var 200, men i 1960 var det nede i 45. Temvik hadde postnummer 58574, og postkontoret ble nedlagt 8.3.1968.
  • Vang, ND, (1887-1935). Target 1890 (Dakota Territory), 4-bar 1913. Navngitt av innvandrere fr Vang. John Dahlvang var postmester.
  • Viking, ND, (1911-1913). Jernbanestasjon i Norway Lake kommune i Wells fylke, oppkalt etter de norrøne vikingene. Stasjonen ble etablert i 1910, og postkontoret åpnet 3.3.1911 med Frank Schroeder som postmester. Navnet var upopulært hos de lokale nybyggerne som for det meste var tyskere, og ca 1912 begynte en kampanje for å endre navnet til Hamburg. 29.5.1913 ble nevnet endret til Hamberg som et slags etnisk kompromiss, da var Amil F. Pforr postmester. Men det er vel for tynn bakgrunn til at vi registrerer Hamberg som norvegiana?
  • Voss, ND, (1888-1983). Stasjonsbyen Plano ble grunnlagt i 1887 i Walsh Centre kommune i Walsh fylke. Navnet ble ikke godkjent av de postale myndighetene, og 23.11.1888 ble postkontoret åpnet med navnet Voss. Frank E. Vorachek var postmester. Bygrunnlegger Andrew Heron kalte den opp etter sitt fødested Vossevangen. Innbyggertallet oversteg aldri 60, og postkontoret, som hadde postnummer 58280, ble nedlagt 8.1.1983.
  • Walhalla, ND, (1871-d.d.). Bosetningen Saint Joseph ble grunnlagt så tidlig som 1845 av misjonæren Father George A. Belcourt, i det som skulle bli Walhalla kommune i Pembina fylke. Postkontoret ble opprettet 26.1.1855 med Charles Grant som postmester. Stedet lå da fremdeles i Minnesota Territory. Postkontoret ble nedlagt 21.10.1863, og gjenåpnet 17.1.1865. Dette er en av de eldste hvite bosetningene i North Dakota, de fikk statens første trykkpresse i 1853, og den første kornmøllen ble bygd her i 1856. Tollkontor åpnet i 1870. Navnet ble 21.7.1871 endret til Walhalla, da var George W. Reed postmester. Navnet er en amerikanisert form av det norrøne Valhall, som var gudenes bolig. Navnet var foreslått på grunn av stedets vakre beliggenhet. Walhalla ble endestasjon for jernbanen fra Grafton i 1898. Postnummeret er 58282. Walhalla hadde en topp med 1471 innbyggere i 1970.
  • Walum, ND, (1904-1973), jernbanestasjon i Greenfield kommune, Griggs fylke. Stedet var føt kalt Gunderson da utbyggingen tok til i 1900, men endret snart navn til Walum etter Martinus O. Wallum, en velstående farmer som bodde like ved. Les mer om Martin og Clara Wallum som kom fra Norge, de giftet seg i Cooperstown i 1897. Postkontoret åpnet 7.11.1904 med Martin J. Mossing som postmester. Tettstedet ble grunnlagt 1905, innbyggertallet var 100 i 1920, men bare 30 i 1960. Postkontoret hadde postnummer 58491, og ble nedlagt 1.8.1973.
  • Wolseth, ND, (1916-1972). Stasjonsby grunnlagt i 1915 i Margaret kommune i Ward fylke. Postkontoret ble opprettet 23.5.1916 med William R. White som postmester. Navnet er etter Gunder T. Wolseth (1872-1950) som kom til Minnesota fra Norge i 1893 og hit i 1902. Han ga land for byområdet, men det ble aldri mer enn 25 innbyggere her, denne toppen ble nådd i 1920. Wolseth hadde postnummer 58796. Postkontoret ble nedlagt 30.11.1972. Navneformen Walseth er en feilstaving.

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Basto, ND, (1901-1912), i McLean fylke.
    • Columbus, ND, (1903-d.d.), stasjonsby i Forthun kommune, fra 1906 i Short Creek kommune, i Burke fylke. Oppkalt etter postmester Columbus Larson. Postkontoret Larson er også oppkalt etter ham. Jeg har ikke klart å finne ut hvor han kom fra. Dette skal være det eneste Columbus-postkontoret i U.S.A. som ikke er oppkalt etter Christopher Columbus.
    • Deisem, ND, (1907-1943), jernbanestasjon i Nora kommune i LaMoure fylke. Navn etter landhandler Christian S. Deisem som var en av de første nybyggerne her, og aktiv politiker i mange år. Er det et norsk navn? Arthur A. Bunker var postmester ved opprettelsen av postkontoret 22.5.1907.
    • Hickson, ND, (1884-1975), stasjonsby i Pleasant kommune i Cass fylke. Oppkalt etter Ole, Andrew, Lewis, Haakon, Martin, August, Carl, sønner av Haakon Hicks. Det høres da norsk ut! Alfred M. Hovland var postmester da postkontoret ble opprettet 1884.
    • Hofflund, ND, (1895-1897 og 1898-1936), tettsted og kommune i Williams fylke. Navn etter John C. Hoff som var postmester ved opprettelsen av postkontoret 6.12.1895. I 1897 overtok Ole Danielson (1858-1946) som postmester, og han endret navnet sitt til Hoff da han ble postmester. Norsk navn?
    • Lansford, ND (1903-d.d.), i Bottineau fylke. Navngitt av Martin Olson etter Lansfjord i Norge - hvor er det?
    • Larson, ND, (1907-ca.1980), stasjonsby i Keller kommune i Burke fylke. Oppkalt etter Columbus Larson etter forslag fra Gust Bjorkman og Ole Forthun. Postkontoret Columbus er også oppkalt etter ham. Jeg har ikke klart å finne ut hvor han kom fra. Postnummer 58751.
    • Lundsvalley, ND, (1909-1957), bygdepostkontor og fra 1911 jernbanestasjonsby i Powers kommune i Mountrail fylke. Oppkalt etter Jens Madson Lund, postmester.
    • Mona, ND, (1883-1935), etter Mona Jacobson, datter av Ole Jacobson.
    • Olmstead, ND, (1905-1925), jernbanestasjon i Victor kommune i Towner fylke. Albert A. Olmstead var postmester. Er det et norsk navn?
    • Skaar, ND, (1912-1955), grend i Loyal kommune i McKenzie fylke, oppkalt etter Edvard Skaar.
    • Thorson, ND, (1905-1912), bygdepostkontor opprettet 27.10.1905 i Thorson kommune i Burke fylke, med Ole Andershaug Olson som postmester. Navn etter kommunen som har navn etter homesteader D.H. Thorson - kan noen finne ut hvor han kom fra? Postkontoret flyttet til Stoneview kommune i Divide fylke 26.7.1910 til farmen til den nye postmesteren August Person. Nedlagt 30.6.1912.


Oklahoma

  • Norden, OK (1908-1908) og Norge, (1908-1954). Tettsted i Norge kommune i Grady fylke, kommunenavnet uttales "Nårdsj". Området var indianerland og ble åpnet for nybyggere i 1901. Noen opplysninger sier at stedet opprinnelig het Trendall, deretter Allie, men at norske nybyggere endret det til Norge fra 1901. Noen sier også at stedet og postkontoret het Norden en kort periode i 1908 før det fikk navnet Norge. I følge en artikkel i publikasjonen "Norwegian-American Studies" heter det at en av de norske som slo seg ned her var Anders L. Mordt som var født i Kristianiaområdet, utdannet seg som jurist og emigrerte til Amerika i 1904. Han forsøkte å bygge opp et norsk samfunn i Norge, Oklahoma. Samfunnet her utviklet seg ikke slik han hadde tenkt, og dro videre mot nordvest i 1908 og etablerte selskapet "Anders L. Mordt Land Company - Norwegian Colonization and Immigration in and to the Great Southwest". Her søkte han å rekruttere norske immigranter til å slå seg ned over grensen til Texas og hvor det etter hvert ble etablert et norsk nybyggersamfunn som het Oslo, Texas (dette stedet hadde ikke postkontor). Kanskje fulgte andre nordmenn etter, og kanskje er dette forklaringen på at en ikke har klart å spore opp nordmenn og deres etterkommere i Norge, Oklahoma.
    De fleste opplysningene her er hentet fra artikkelen "Norge, Oklahoma" av Svein Andreassen i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr 5/2002.

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Foss, OK, oppkalt etter J.M. Foss fra nabobyen Cordell. Det er alt jeg vet om ham.
    • Jurgensen, OK, postkontor i Cimarron fylke 1906-1908.


Pennsylvania

  • Nansen, PA, (1897-1911), etter Fridtjof Nansen.
  • Norway, PA, (1871-1906), postkontor i Chester fylke.
  • Norwegian, PA, (1846-1850), postkontor i Schuylkill fylke.
  • Oleona, PA, (1890-1906), postkontor i Potter fylke. Grunnlagt av Ole Bull 1852.
  • Ormsby, PA (1861-1874), postkontor i Allegheny fylke, og Ormsby, PA, (1894-1966), McKean fylke.
    Dette er i beste fall en indirekte norvegiana. I flere land (inkl. Storbritannia og Irland) er det byer som heter Ormsby eller Ormesby. I følge denne nettsiden om familienavnet Ormsby kommer navnet fra det norrøne mannsnavnet Orm, han var en viking som kom til Skottland og England. Dermed har muligens alle stedene som heter Ormsby og Ormesby norrønt opphav.


South Carolina

  • Norway, SC, (1892-d.d.). Lite sted i Orangeburg fylke med 400 innbyggere. Stedet ble til på begynnelsen av 1890-tallet da det ble lagt nye jernbanetraséer i denne delen av fylket. Rundt de små jernbanedepotene bygde det seg etter hvert opp små tettsteder, og et av dem var Norway. Andre steder langs jernbanen her er Sweden, Denmark, Finland, og andre byer og land i Europa. Byen Denmark er forøvrig ikke oppkalt etter Danmark, men etter styreformannen i jernbaneselskapet, Colonel Isadore Denmark (han hadde muligens danske aner?). Det var jernbaneingeniøren John S. Baxter fra Garnet, SC som ga navn til disse stedene. Antakelig kom det aldri norske nybyggere til dette området som er gammelt plantasjeland med bomullsdyrking og slavetradisjoner. Befolkningen er i stor grad av afro-amerikansk herkomst, inklusiv i Norway der dette gjelder over halvparten av de vel 300 stemmeberettigede. Jernbanestasjonen er nedlagt, men postkontoret som har postnummer 29113 er fortsatt i sving.
    Opplysningene er hentet fra artikkelen "Norway, South Carolina" av Svein Andreassen i Norsk Filatelistisk Tidsskrift nr 4/2001.
  • Walhalla, SC (1853-d.d.). Etter det norrøne Valhall. Postnummer 29691.
  • Columbia-Walhalla R.P.O., SC, reisende postekspedisjon på jernbanestrekningen Columbia-Walhalla i South Carolina.


South Dakota

  • Herreid, SD, (1901-d.d.), i Campbell fylke. Oppkalt etter Hereid i Hardanger.
  • Hetland, SD. (1888-1997). Target 1894 og 4-bars 1914. Tettsted i Kingsbury fylke. Navnet har norsk opphav iflg. Martin Ulvestad: Nordmænd i Amerika. Muligens etter nybyggere J.K Hetland og And. Hetland som kom fra Hetland ved Egersund. Postnummer 57450.
  • Lake Norden, SD, (1912-d.d.), i Hamlin fylke.
  • Nitteberg, SD, (1907-1913), i Haakon fylke. Oppkalt etter Stener Jacobson Nitteberg f 1828 i Nitteberg i Gjerdrum (eller sønnen Hans f. 1858).
  • Norden, SD, (1878-1904) i Deuel fylke.
  • Norden, SD, (1907-1912) i Hamlin fylke. Norden (1908). Norden (1911), det er ikke samme stempel som i 1908.
  • Rosholt, SD, (1913-d.d.). Norsk navn i følge Names in a New World av Einar Haugen.
  • Sinai, SD, (1907-d.d.). Tettsted i Brookings fylke. Norske nybyggere skal ha gitt navn til stedet iflg. Martin Ulvestad: Nordmænd i Amerika. Postnummer 57212. Les mer om Sinai menighet.
  • Sorum, SD, (1910-1963), skal være et nosk navn - er stedet oppkalt etter Sørum?
  • Veblen, SD, (1893-d.d.). Tettsted i Marshall fylke. Oppkalt etter Ed Veblen som hadde norske immigrantforeldre. Les mer om Veblen. Postnummer 57270.
  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Ellingson, SD, (1908-1954). Oppkalt etter postmester Andrew C Ellingson (1871-1936), kona het Inger (1877-1924).
    • Hanson, SD (1884-1887), postkontor i Hanson fylke.
    • Seim, SD, (1901-1918), er jeg temmelig sikker på er Norvegiana - kan noen bevise det?


Texas

  • Norman Hill, TX (1859-1870 og 1874-1879). 21.07.1859 (se nedenfor) åpnet det første postkontoret i Norse-settlementet - noen få kilometer sør for Norse - med farmeren Ole Canuteson (Knutson) som postmester. Canuteson var postmester til postkontoret ble lukket 31.01.1870. Kontoret ble gjenåpnet 15.07.1874, med H. J. Grann som postmester. Fra 5. september 1877 var Eugene A. Rolan postmester til postkontoret ble lukket 01.12.1879. Takk til Dag Henriksbø for opplysninger.
  • Normanna, TX, (1894-d.d.). Landsbynavnet Normanna er tillagt betydningen Home of the Norseman.
    Dag Henriksbø har skrevet denne fine artikkelen om Normanna, TX.
  • Norse, TX, (1880-1929). Settlementet i Bosque fylke ble grunnlagt av Ole Canuteson fra Karmøy høsten 1853. Cleng Peerson var også blant de som kom hit. Cleng eide en farm her fra 1856, og den solgte han til Ovee Colwick (Ove Kjølvig fra Jelsa) mot at Ovee tok seg av ham i alderdommen. Cleng Peerson døde her i 1865 og er begravet på Norse kirkegård der det er et monument over ham. Postkontoret ble først opprettet i 1880, 15 år etter at Cleng Peerson døde.
    Foto av postkontoret i Norse, hentet fra Alfred Hauge: "Cleng Peerson - møte med vandringsmannen" (1983).
    Takk til Dag Henriksbø for illustrasjon av brev.
    Dag Henriksbø har skrevet denne fine artikkelen om Norse, TX.
  • Norway Hills, TX (1879-1890). Norway Hills Post Office - ca 10 km sør for Norse - ble åpnet 12.04.1879 med Alvin G Reeder som postmester. Deretter hadde kontoret følgende postmestre J. A. Lyon, John S. Odle, Geo. J. Stapleton og Rich. M. Mayfield, inntil postkontoret ble lukket 17.07.1890. Takk til Dag Henriksbø for opplysninger.
  • Rockne Station, TX, (10.3.1988). Landsbyen er oppkalt etter fotball-legenden Knute Rockne som kom fra Voss. Særstempel brukt en dag ved utgivelsen av frimerket som avbilder Knute Rockne. Dag Henriksbø har skrevet denne fine artikkelen om Rockne Station.

  • Usikre - noen som har mer informasjon?
    • Anderson, TX, (1849-d.d.), oppkalt etter Kenneth Lewis Anderson, siste visepresident for republikken Texas. Han var født i North Carolina i 1805, foreldrene het Kennith og Nancy (Thompson) Anderson. Jeg har ikke klart å finne ut mer om hvor familienavnet er fra.


Virginia

  • Norge, VA (1904-d.d.). I 1882 utvidet Ohio- og Chesapeak-jernbanen sitt rutenett og kom så langt som til "Norge"-kolonien. Man tiltrakk seg solide, arbeidssomme folk til bosetning i dette området. En av disse som kom hit var Carl M. Bergh fra Land. Han kjøpte et gårdsbruk som senere ble kalt "Norge", og som etter hvert ble et skandinavisk nybyggerfelt. (Opplysningene er hentet fra "Frimerker som Hobby".) Postnummer 23127.


Washington
Opplysninger bl.a. fra: James W. Phillips: "Washington State Place Names" (1972, ISBN 0-295-95158-3).

Mange nordmenn slo seg ned i Kitsap fylke. Her er en artikkel jeg skrev i 2002 (pdf-format, 850 kb):
Norske postkontor i Kitsap county, Washington.

  • Christopher, WA, (1887-1917). Christopher var et lite nybyggerområde to km nord for Auburn i King fylke. Stedet ble grunnlagt 1863, og da et postkontor ble opprettet i 1887 ble det navngitt etter Thomas Christopher, en nordmann som hadde tatt et landområde på 330 acres her. Postkontoret ble nedlagt i 1917, og stedet Christopher er absorbert av byen Auburn.
  • Everson, WA, (1891-d.d.). En by nord i Whatcom fylke, oppkalt etter nordmannen Ever Everson (Ivar Ivarson) som tok homestead her i 1871. Han var den første hvite nybyggeren nord for Nooksack-elven. Everson har ca 1800 innbyggere, og her er farmer som driver med melkeproduksjon, bær- og grønnsaksdyrking. Les mer om Whatcom fylke og Everson på http://www.cmshomeloan.com/. Postkontoret åpnet i 1891, og er fortsatt i virksomhet, men nå som underpostkontor av Nooksack. Postnummeret er 98247.
  • Lofall, WA, (1912-1934), i Kitsap fylke. Helge og Sofia Løvfall kom fra Løvfallstrand i Kvinherad. Han transporterte fisk langs kysten. Noen år etter at de giftet seg i 1881 reiste de til Amerika, først til Fleming i Colorado. Der var forholdene så dårlige at de reiste videre med sine ni barn til Rockford i Washington hvor de bodde i ti år. Navnet ble amerikanisert til Lofall. Han lengtet til sjøen, så de solgte og dro mot Seattle. De kom til Poulsbo i 1908 og kjøpte en eiendom ved Hood’s Canal nord for Vinland. Omtrent 1910 bygde Lofall en butikk ved strandkanten, og i 1912 fikk han postkontor her. Han bygde også kai for fraktebå:tene. Postkontoret var i virksomhet til 1934.
  • Nordland, WA, (1898-d.d.). precancel, stempel 2002, postkontorets frankeringsavtrykk. By i Jefferson fylke, nordvest for Seattle. Byen ble grunnlagt og navngittt av norske fiskere som slo seg ned her i 1889. Postkontoret ble opprettet i 1898, og er fortsatt i virksomhet. Det bor omtrent 750 mennesker i Nordland nå. Postnummeret er 98358.
  • Poulsbo, WA (1886-d.d.) - kortet er skrevet på norsk!. By i Kitsap fylke, vest for Seattle. Her slo flere nordmenn seg ned fra 1883 og utover, og Iver B. Moe var blant de første som kom. Han hadde først bodd en tid i Minnesota. Han søkte om å få postkontor i 1886, og skrev navnet Paulsbo på søknaden, oppkalt etter hjemstedet hans i Norge, Paulsbo i Østfold (nær Halden/Kornsjø). Myndighetene endret det til Poulsbo, og Iver B. Moe ble postmester. Poulsbo var nesten utelukkende befolket av nordmenn, og ble et senter for den skandinaviske befolkningen i området. Poulsbo vokste fra 500 innbyggere i 1940 til 2500 i 1975, og har i dag ca 7000 innbyggere. Postnummeret er 98370. Mer informasjon om Poulsbo finnes på http://www.cityofpoulsbo.com/.


Wisconsin


Amerikanske baser i Antarktis

Oleona Base, Antarctica har navn etter Ole Bulls norske samfunn i Pennsylvania. Konvolutten her er fra Finn Rønnes Antarctic Research Expedition (1946-1948). Oleona Base het tidligere East Base, men ble døpt om av Rønne. Finn Rønne var født i Horten, les mer om ham her. Basen ble forlatt i 1948. Brev 1948.

Amundsen Sea Coast, Antarctica, etter Roald Amundsen. Et en-dags postkontor i Amundsen-havet, i virksomhet kun 4. mars 1961 ombord på USS Glacier og USS Staten Island. Omtrent 2.500 konvolutter ble stemplet på begge skipene til sammen.

Amundsen-Scott South Pole Station, Antarctica, etter Roald Amundsen og Robert Scott. Denne basen ligger på selve Sydpolen. Les mer om basen her. Den første amerikanske basen ble bygd i 1956-57, og den nåværende basen ble bygd i 1970-75. "Amundsen-Scott"-stempelet på kortet er et privat sidestempel, mens poststempelet har teksten "South Pole Antarctica". Det finnes antagelig ikke poststempel med teksten "Amundsen-Scott".


Amerikanske flåtebesøk i Norge

U.S.S. Kansas - Christiania, Norway (1921)

U.S.S. Minnesota - Christiania, Norway (1921)

U.S.S. Memphis - Oslo, Norway (1926)

U.S.S. Florida - Oslo, Norway (1930)

U.S.S. Minneapolis - Oslo, Norway (1934)

U.S.S. Wyoming - Oslo, Norway (1935)

U.S.S. Wisconsin - Oslo, Norway (1947)
   U.S.S. Michigan - Christiania, Norway (1921)

U.S.S. South Carolina - Christiania, Norway (1921)

U.S.S. Detroit - Oslo, Norway (1927)

U.S.S. Raleigh - ?, Norway (1932)

U.S.S. Arkansas - Oslo, Norway (1935)

U.S.S. Winslow - Oslo, Norway (1937)

 


Coloured line
This page is designed by Hallvard Slettebø. Please take a look at my homepage.
Please e-maiI me with questions, comments and suggestions for improvement: hallvard@slettebo.no
Text and Web Layout-Copyright © 1997-2014 Hallvard Slettebø.